Brødre og søstre,

det går ikke an å lese dagens Evangelium uten å bli sterkt berørt, med tanke på den ufattelige situasjonen som utspiller seg litt lenger øst i Europa. Det er også vanskelig å ikke se på metaforen i Evangeliet som et direkte bilde på det som nå er i ferd med å skje.

Det kan kanskje virke som om Kirkens liturgi bare lever sitt indre åndelige liv upåvirket av den dramatikk som finner sted ute i verdenssamfunnet. Men sånn er det ikke. All form for menneskelig lidelse, enten det er på grunn av naturkatastrofer, pandemier,  – eller som nå; menneskeskapte tragedier for et helt folk, utført av én ond mann, tar Kirken det opp i seg, og lider sammen med sine barn, på en måte som bare en mor kan lide.

Som våre liv, og alt liv forøvrig, består også Kirkens indre liv av gjentagelser, hvor troens mysterier har blitt feiret om og om igjen gjennom Kirkens liturgi, i år etter år, i århundrer etter århundrer.

Også vårt åndelige liv består av gjentagelser, og nå er vi kalt til å ta våre lidende brødre og søstres triste skjebner med oss inn i vår åndelige fastetilværelse. Den kloke Thomas Aquinas sa; Lex Orandi, Lex Credendi, som betyr at rettesnor for bønnen også er rettesnor for troen. For som vi vet, består også bønnelivet vårt av stadige og regelmessige gjentagelser, som er helt avgjørende.

Men gjentagelser kan selvfølgelig føre til rutine, og blir rutinen til slutt bare en tredemølle, kan vårt åndelige liv opphøre å eksistere. Derfor må vi stadig tilføre åndslivet vårt ny næring, og den kan hentes i dypet av hjerte og sjel. Som en åndelig vitaminpille, har Kirken derfor reservert oss disse 40 dagene før påske hvert eneste år, så vi kan stramme oss opp, og finne en åndelig vei i en ny retning, som fører oss dypere inn i troens skjulte mysterier. Da kan fastetiden virkelig kalles en omvendelsestid, fordi vi har fulgt den oppfordringen presten ga oss sammen med askekorset på Askeonsdag, da han sa; Vend om, og tro på evangeliet.

Fordi faste er et urgammelt bibelsk virkemiddel, foreskrevet av Gud selv, førte Ånden Jesus ut i ørkenen for at han skulle faste og be, og bli fristet av djevelen. Og siden alt Jesus gjorde var hellige handlinger, helliget han med sin faste, også vår fastetid her og nå.

Da Fariseerne, som kritiserte Jesus for alt de kunne komme på, også anklaget disiplene for ikke å overholde fasten, sa Jesus: Kan vel brudgommens venner faste mens de ennå har brudgommen blant seg? Men det kommer en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal også de faste! Og den tiden Jesus talte om, er Kirkens tid. Og Kirkens tid, er nå. Kirken har lydig fastet helt siden apostlenes dager, og selv om vi nå bare er pålagt to abstinensdager i året, som er; Askeonsdag og langfredag, anbefaler Kirken oss, ved hjelp av vår sunne fornuft og individuelle frihet, å bruke faste som et åndelig virkemiddel også gjennom resten av Kirkeåret.

Men vi blir selvfølgelig ikke bare oppfordret til å kjempe en kamp på det åndelige plan. Nei, vi som er Jordens salt og Verdens lys, er også kalt til å kjempe synlig ute i verden. Kalt til å kjempe mot all urettferdighet, alt maktmisbruk, all vold, og all undertrykkelse. Vi kan nemlig ikke være kristne bare for oss selv, eller hver for oss! Vi er fremfor alt kristne sammen! – Litt på samme måte som en prest ikke kan være prest bare for seg selv, men er det for hele Kirken. Eller en konge ikke kan være konge bare for seg selv, men er det for land og folk. Ja, brødre og søstre, fasten oppfordrer oss til besinnelse, som betyr at vi først må tenke over hvilket ansvar vi har, som prester, konger og profeter i Guds hellige folk, og dernest til å utføre de pliktene vi er kalt til i praksis; nemlig det som vi så vakkert kaller Caritas, og som betyr at vår kjærlighet blir omgjort til aktive handlinger.

I sin Sønn viste Gud seg som vår neste! Og rekker vi en hånd ut til våre medmennesker i nød, viser vi oss som hans neste! I år kaller fastetiden oss åpenbart til å vise verden at vi alle er barn av den samme Far, en Far som elsker alle sine barn like mye, og ønsker at også vi elsker hverandre på akkurat samme måte som han elsker oss!  + I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen