Vi lever i en tid med utrolig stor fremgang i informasjonsteknologi. Samtidig er det slående hvor lite opplysning og alminnelig sunn sans det fins i mange menneskers liv. Det sies at informasjonen i verden fordobles hver dag; men det jeg har lyst til å tilføye, er at visdommen halveres! Selv mange høyt utdannede personer synes å mangle evnen til å finne en mening med og en glede over det livet de lever. Det disse menneskene mangler er visdom.  Allerede for nesten hundre år siden skrev den engelske dikteren T S Eliot: ”Where is the wisdom we have lost in knowledge? Where is the knowledge we have lost in information?» 

Visdom er en dyrebar gave. Den er en skatt. Uten den er alt annet verdiløst. I dagens første lesning tilbød Gud kong Salomo alt han kunne ønske seg. Den unge Salomo ville ikke ha rikdom eller god helse. Han ba om visdom, og hans ønske ble oppfylt.

Vi må ikke tro at denne visdommen ble servert ham på et fat. Ingen kan erverve visdom over natten. Den læres, ikke fra noen bok, men gjennom egne erfaringer – og ofte gjennom vanskelige erfaringer.  Visdom er ikke det samme som intelligens, for uansett hvor intelligent du er, så kan du fortsatt være lite vis. Visdom er en innsikt som heller er praktisk enn teoretisk. Den tilegnes langsomt, og oftest gjennom personlig prøving og feiling. I mitt eget liv synes jeg at jeg har lært mye gjennom feiltrinn – som senere ble bearbeidet i refleksjon og bønn.  

Visdommen forakter ikke kunnskap. Men vise mennesker søker kunnskap for å kunne bli enda visere – ikke for å vinne kampen om å nå toppen av karrierestigen.

I Salomos verden ble alminnelig sunt folkevett overlevert fra generasjon til generasjon. I dag kan vi spørre oss selv hvor stor vekt vi legger på tidligere generasjoners visdom og erfaring. Verdsetter vi det som eldre mennesker omkring oss kan bidra med av erfaringer fra sitt liv? Eller innbiller vi oss at fordi en person er flink innenfor sitt gebet, så må han også være ekspert på alle livets viktige områder? 

Tidligere generasjoner la vekt på det å finne frem til visdom i et samfunn som var langt mindre komplisert enn det vi lever i nå. Tenk så mye større behov vi har for klokskap og innsikt i dag!

I Det gamle testamente er visdom langt mer enn alminnelig sunn sans.  Den forteller oss at Gud er Herre over alle ting. Ikke bare at Gud har skapt alt; Han er Herre over alle ting. 

I Det nye testamentet finner vi en annen visdom enn den i Det gamle.  Ikke en annen slags klokskap eller innsikt, men en person: Jesus Kristus. Han er sofia, Hagia Sofia – altså den hellige visdom. Gjennom Kristus, gir Gud oss innsikt i hele sin visdom.  

Hva kan vi lære av dette? Jo, vi lærer at Gud ikke holdt seg unna noen form for svakhet eller fornedrelse. Tvert imot. Det var nettopp gjennom Jesus Kristus sin fornedrelse at vi ble frelst. Alt som bryter ned vår egen selvtilstrekkelighet og får oss til å kjenne oss avhengige av Gud, øker vår visdom. Gjennom vår opplevelse av svakhet og mislykkethet blir vi ledet til større visdom. 

Dette er den verdifulle perlen vi hørte om i evangeliet i dag. Det er den skatten vi har funnet, og som ingen kan ta fra oss. Denne visdommen lærer oss den sannheten som Paulus uttrykte i dagens annen lesning, nemlig ‘at Gud i alle ting er med og virker til det beste for dem som elsker ham’.