Som du vet er en novene en ni-dagers periode med bønn. Hvorfor varer den i ni dager? Jo, fordi pinsen finner sted ni dager etter Kristi himmelfart. Den opprinnelige novene var denne ni dagers-perioden da apostlene ventet i bønn. Vi er nå inne i den bønneperioden mellom Kristi himmelfartsdag og pinse. Før han forlot apostlene, sa Jesus til dem at de ikke skulle begynne å forkynne evangeliet med en gang. Han ba dem vente. Han sa til dem:”Dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.(Luk 24,49.) Han mente Den hellige ånds komme.

Hvorfor måtte de vente? Jo, fordi det hjalp dem til å skjønne hvor avhengige de var av Ånden, og fordi det gjorde dem i stand til å motta Åndens gaver. For de aller fleste er det å vente vanskelig. Det minner oss om vår makteløshet. Det kan være så frustrerende, for eksempel, å stå bom fast i en kø som ikke beveger seg. Å vente minner oss også om vår indre tomhet, vår indre fattigdom. Vi foretrekker å ha kontroll over situasjonen og slippe å være totalt avhengig av andre.

Da Jesus ba apostlene om å vente, var det ikke for å være hard mot dem. Det var ingen prøve han satte dem på. Nei, det var for å gjøre dem rede til å motta Den hellige ånd, fordi uten Ånden ville deres innsats være til liten nytte. Da pinsen endelig kom, ønsket apostlene Ånden velkommen, slik en ørkenvandrer gleder seg over rennende vann.

Det er to forskjellige måter å vente på, aktivt og passivt. Apostlene ventet på en aktiv måte. Hva gjorde de mens de ventet på Den hellige ånd? Lukas forteller oss at de reiste tilbake til Jerusalem etter at Jesus hadde forlatt dem. Der tilbragte de tiden sammen i ustoppelig bønn. Med andre ord, så ventet de på en aktiv måte.

For apostlene var ventetiden fylt av glede. De hadde satt all sin lit til Jesu ord. Han kom aldri til å skuffe dem. Og det han allerede hadde lovet dem, var sin egen Ånd. Det var all grunn til å glede seg. Hva forventet egentlig apostlene? De ventet på Den hellige ånds gaver. Vi sier ikke dermed at de var, for eksempel, som barn som ventet på gaver fra julenissen. Nei. Ikke på noen måte. Ånden ga dem ikke noe de ikke allerede eide.

La meg forklare dette med et eksempel fra naturen. Akkurat nå holder knoppene på å springe ut. Det er så vakkert i naturen om dagen. De vakre grønne bladene viser seg. Men våren gir ikke noe nytt til busker og trær. Det som våren bidrar til, er å vise frem utviklingen av det som trærne allerede har i seg. Slik var det også med apostlene da pinsen kom. Det Den hellige ånd gjorde, var å vekke til live de gavene Gud allerede hadde gitt dem. Åndens handling var ikke noe magisk. Ånden var behjelpelig med å utvikle det som allerede var nedlagt i apostlene og få det til å vokse. Det apostlene bidro med, var samarbeid, åpenhet og vilje.

Vi mottok Den hellige ånd da vi ble døpt og konfirmert. Gud forventer også av oss at vi bidrar med samarbeid, åpenhet og god vilje. Han forventer at vi også lar Den hellige ånd blomstre i oss.

Derfor er disse dagene før pinse også en novene for oss. Vi er også blitt bedt av Jesus om å be mens vi venter på feiringen av pinse. Og mens vi trofast venter i bønn, erkjenner vi også hvor mye Den hellige ånd allerede har fylt vårt liv. Derfor vil jeg gjerne avslutte med å si: la deg inspirere av naturens blomstring, og la deg selv blomstre med Den hellige ånd.