Brødre og søstre,

denne søndagen midt i juletiden er tradisjonelt reservert den hellige familie. Og hva er vel mer sentralt i vår gudstro enn Guds egen sønn og hans jordiske mor? Våre minner og familie-tradisjoner er knyttet til den lille familien i stallen, og dette trygge og gamle tar vi hver eneste jul med oss videre. Vi tørker støv av det, og tar det med oss videre inn i stadig nye tider, som gir nye utfordringer.

Det er tung teologi Lukas serverer oss i dag. Hendelsen i Templet handler nettopp om å ta det gamle med seg videre, etter å ha rengjort det og forenet det med det nye. Det å være villig til å tro mot all tro, og håpe mot alt håp, har vært menneskets mulighet til å delta i Guds frelsesplan. Abraham mistet aldri troen på Guds trofasthet mot sine løfter. Derfor blir han kalt alle troendes far. Og Jomfru Maria kalles alle troendes mor, fordi hun trodde at ingenting er umulig for Gud.

Det har blitt hevdet at evangelisten Lukas også var ikonmaler i tillegg til å være evangelist. Om dette ikke er historisk korrekt spiller egentlig ingen rolle, for det er uansett en svært god beskrivelse av den måten han uttrykker seg på i sitt Evangelium. Hans suverene formuleringer er som penselstrøk, og de skaper teologiske tablåer som vi kan se for vårt indre øye. Alltid fylt til randen av teologisk mening. Ingen andre har fremstilt julekrybben og den hellige familie like vakkert og levende.

Dagens evangelium med fortellingen om hendelsen i templet er også et teologisk tablå, hvor Lukas maler et fortettet bilde av det Gud ønsker forklare oss i sin frelsesplan. Og i hendelsen vi hører om fra templet, er den gamle pakt til stede, ved Loven og profetene. Loven har sitt absolutte sentrum i templet, og profetene og preste-skapet er representert ved den gamle Simeon og profetinnen Anna. Og midt i alt det gamle er det altså at frelseshistoriens nye tid bryter frem i tablået.  Akkurat som profeten Malakias hadde forutsagt at endetiden skulle bryte frem.

Herren som dere søker, kommer brått til sitt tempel. Han kommer, paktens engel som dere stunder etter, sier Herren, hærskarenes Gud.

Og når Jesus senere kom tilbake til templet for å rense det, ble også resten av Malakias´ profetord oppfylt, der det heter; Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære frem for Herren offergaver på rett vis.

Herren kommer altså til sitt tempel, ja, men fra nå av er det Jesus selv som er det nye tempel. Likevel kom han ikke for å ødelegge det gamle, bare for å rense det for gammel gudsdyrkelse, og innføre sin nye, som skal vare til evig tid. Og da kommer han naturligvis ledsaget av sin Mor, for det er takket være henne, og hennes ja til Gud, at Kristi legemes tempel kunne bygges på jorden, med den gode Josef som vern og beskyttelse.

Dagens evangelium forteller oss om hvor og hvordan møtet mellom den gamle og den nye pakt fant sted. Når Jesus, som selv er det nye tempel, ankommer det gamle Tempel sammen med sine foreldre, er det både for å oppfylle Loven, og profetenes ord. Alt skjer nemlig i full overensstemmelse med Herrens lov, men for aller siste gang! Fra nå av overstiger Jesus Kristus både Loven og profetene.

Ja, fra nå av skal Jesu legeme være Guds bolig blant menneskene. Det er derfor Maria blir kalt alle troendes mor. Hun er bilde på den universelle Kirke, den som er forsamlings-stedet for alle dem som tror. Fra nå av skal ikke lenger Guds tempel bare være i Jerusalem, men over alt der hvor Gud tilbes i Ånd og sannhet. Og i dette nye rensede templet bæres det frem rene, sanne offer for Gud, som igjen en oppfyllelse av Herrens ord gjennom profeten Malakias:

Alle steder brenner de rene offer som de bærer frem for meg, for mitt navn er stort blant folkeslagene, sier Herren, Allhærs Gud.

Dette profetordet anså Kirken som en sann profeti helt fra begynnelsen av, for det forutsa de offergavene vi trofast bærer frem for Gud på templets høyalter. Fra nå av er det den hellige Eukaristi som det ene, rene og hellige offer, og som frembæres i Guds tempel over hele verden. Alltid i forening med Jesus Kristus, og alltid under påkallelse av den Hellige Ånd.

Dette gjør det kanskje lettere for oss å se hvordan Gud fortsetter å være trofast mot sine løfter. Både løftene han først ga til Israel, og de løftene han senere har gitt gjennom sine profeter. Fra nå av skulle ikke løftet om frelse være forbeholdt det gamle Israel, fra nå av skulle det gjelde likt for alle jordens mennesker. Det var dette det lille barnet der borte i krybben bragte med seg budskap om. Og som han senere gikk ut og forkynte, både for jøder og hedninger. Men det kunne han først gjøre etter å ha vokst i alder og styrke, godt omsluttet av den mors og fars kjærlighet og omsorg som han fikk motta i Den hellige Families skjød.