Skjærtorsdag 2018

Jesus siste og avgjørende gjerning er et drama i tre akter. Den første akten er fotvaskingen, den andre er innstiftelsen av nattverden, og den tredje er Jesu død på korset. Disse tre aktene er ett. De utgjør til sammen ETT drama.

Evangelisten Johannes, han mener ikke at vi må vente på oppstandelsen for å betrakte dramaet som avsluttet. Nei, det er på korset, umiddelbart før han bøyer hodet og overgir sin ånd til Faderen at Jesus sier: «Det er fullbrakt!» (Johannes 19,30). Allerede når han henger på korset begynner Jesus å dra alle ting til seg, sier Johannes. Oppstandelsen er, på en måte, Faderens applaus etter dramaets slutt – for å si det sånn! Oppstandelsen viser at Jesus er kommet frem til sin Fader, at Faderen har tatt imot Sønnens offer.

Dramaets tre akter har egentlig samme innhold, men hver akt har sin egen uttrykksmåte. Nøkkelordet som oppsummerer det hele er kjærlighet. I innledningen til dagens evangelium står det: «Han ga dem nå det ytterste bevis på sin kjærlighet». På tre ulike måter viser Jesus den ytterste kjærligheten. På tre måter: fotvaskingen, innstiftelsen av nattverden, og død på korset. Hver av disse tre forklarer og tydeliggjør de to andre, og henviser til dem. Ingen av dem kan forstås uten de to andre.

Første akt, fotvaskingen, den viser oss at kjærlighet er å være alles tjener. Andre akt viser oss at kjærlighet er å bli mat og drikke for dem man elsker. Og tredje akt viser oss at kjærlighet er å gi sitt legeme og sitt blod.

Kirken har alltid vært klar over enheten i disse tre aktene. Derfor på skjærtorsdag mens vi feirer innstiftelsen av nattverden, er ritualet vasking av føtter en viktig del av liturgien. Fotvaskingen og nattverden sier det samme, de uttrykker den samme ytterste kjærlighet.

Evangelisten Johannes skriver at Jesus reiser seg fra bordet, legger kappen av seg, og binder et klede om seg. Å vaske sin herres føtter var noe som bare kunne kreves av en slave.

Det er ikke en herres føtter Jesus vasker, men sine disiplers. Han avslører derved Guds vesen. Gud vil være menneskets tjener. Samtidig snur han opp ned på vårt begrep om menneskelig verdighet. Når Gud selv antar en tjeners skikkelse, kan det ikke være under vår menneskelige verdighet å bli andres tjenere. Det å tjene er tvert imot guddommelig.

Det finnes ikke ord som kan uttrykke Guds vesen. I stedet for å benytte seg av mange ord, tyr Jesus til handling. Han viser kjærlighet. Han viser at kjærlighet er å frivillig være den minste, å være alles tjener.
«Jeg har gitt dere et eksempel», sier Jesus. Og han tilføyer: «Hva jeg har gjort for dere, skal også dere selv gjøre».

Som sagt, utgjør de tre aktene til sammen ett drama. Gud vil at vi, til alle tider, skal kunne være med ved offeret på korset. Han vil ikke at vi holdes bort fra dette guddommelige dramaet. Når vi tar imot Herrens nattverd, tar vi imot Jesus. Vi står under korset sammen med Maria og Johannes.

Vi får være helt nær Guds Sønns offer på Golgata, så nær at vi får spise og drikke det. Men denne nærheten gir oss også et oppdrag. Når Jesus har forvandlet brød og vin til sitt legeme og blod, sier han ikke bare «ta dette», men også «gjør dette til minne om meg». Alle er kalt til å gjøre dette, altså til å bli brød og vin for verdens liv, slik Jesus ble.

Til slutt vil jeg tilføye at dette drama i tre akter, kan lære oss at lidelse ikke er uten mening. Den lidelsen som du opplever er i seg selv noe som forsvinner. Men den kjærligheten du har lidt med, den består i all evighet.

Intet menneskes liv er uten lidelse. Men den som lider i kjærlighet, har fått del i Guds kjærlighet.

Amen.