TO UNDERLIGE SVANGERSKAP
Hvert år, den fjerde søndag i advent, handler evangelieteksten om Maria og hennes rolle som mor til den kommende frelseren. I år handler teksten om Marias besøk hos sin kusine, Elisabeth.
Begge feiret sine ganske underlige svangerskap. Elisabeth var gammel, og trodde hun var ufruktbar. Maria var en jomfru, på grensen mellom en ungdom og kvinne. Hun bar et barn som var et resultat av den merkeligste graviditeten noensinne. Begge kvinner gledet seg stort. Til og med Johannes Døperen hoppet i sin mors liv.
Hva slags spørsmål skal vi stille oss selv når vi ser disse to kvinnene for oss? Det store spørsmålet vi bør stille oss, synes jeg, er dette: Hva gjør Gud? Hvor er Gud i alt dette? Hva driver han med?
Maria og Elisabeth så seg selv som villige redskap i Guds hender. Begge visste at Gud arbeidet i deres liv, selv om de ikke visste helt hvordan og hvorfor. De var klar over det faktum at Gud utførte sin gjerning i verden gjennom deres liv. Vet vi dette? Stiller vi oss selv disse samme spørsmålene? Hva gjør Gud med mitt liv her på jorden?
Vi sier at vi tror på Gud. Men ofte blir vi regelrett overrasket når vi oppdager at Gud faktisk gjør noe i våre liv. Er vi oppmerksomme på Hans nærvær og makt i det som skjer med oss, hans nærvær i det vi planlegger eller velger å gjøre? Ser vi oss selv som villige redskap i Guds hender? Forteller vi andre mennesker at vi har sett at Gud handler i våre liv?
Når vi finner en løsning på et problem, gratulerer vi ofte oss selv, fordi vi er så kompetente. Når vi ikke ser løsninger på våre problemer, fristes vi kanskje til motløshet og fortvilelse. Av og til anklager vi Gud for våre problemer. Maria og Elisabeth skjønte at Gud var nærværende og aktiv i deres livmor, i deres liv. De stolte på at Han arbeidet i dem. De visste at Gud gjennomførte og fremskyndet sine planer gjennom dem.
Det betyr ikke at livene deres var enkle. Tvert imot. For eksempel var Elisabeth mange år senere vitne til at hennes sønns hode ble overlevert Herodes, på et fat. Og Maria: kan du leve deg inn i den smerten hun måtte tåle ved Golgata? Hvilken mor skal tvinges til å se sin sønn dø i tortur og smerte?
Hvor er Gud aktiv i det som skjer i livet mitt? Svaret er ikke alltid klart for oss. For eksempel, som ung mann kjempet Den hellige John Henry Newman med spørsmålet om hva Gud gjorde i livet hans. Han strevet mye med usikkerhet. Han skrev en bønn om dette som jeg har lyst til å dele med dere.
«Jeg har min oppgave – jeg kommer kanskje aldri til å forstå den i dette livet, men jeg skal få den fortalt, i mitt neste liv. Gud har ikke skapt meg for ingenting. Jeg vil stole på Ham, uansett hva jeg er, uansett hvor jeg er. Jeg skal aldri vike. Hvis jeg er syk, kan sykdommen tjene Ham. Hvis jeg sørger, kan min sorg tjene Ham. Han gjør ingenting forgjeves. Han vet hva han gjør. Han kan komme til å ta bort mine venner. Han kan komme til å gjøre meg til en fremmed. Han kan få meg til å føle meg forlatt, få meg til å miste motet, skjule min fremtid for meg – men han vet hva han gjør.”
Dette var Newmans ord. Alle kjemper vi med spørsmålet om meningen med livet. Til syvende og sist er svaret et trosspørsmål, noe vi må legge i Guds hender. Det som er viktig er at vi, som Maria og Elisabeth, legger våre liv i Guds hender. Han vet hva han gjør.