Lesninger 4. søndag i det alminnelige kirkeår, år C 2019

Etter at en av mine prekener ble lagt ut på klosterets nettside fortalte noen at den hadde fått mange likes. Men det at man har fått mange likes, betyr nødvendigvis ikke at det var en god preken. For eksempel hadde selv Jesus ikke fått mange likes etter prekenen han holdt i hjembyen sin! Folket ble så rasende at de drev ham ut av byen, ut mot et stup for å styrte ham utfor.

Folket sa til hverandre: men dette er jo Josephs sønn? Med andre ord: han er en av oss. De mente at siden Jesus var oppvokst i deres by, så måtte de i første rekke få dra nytte av hans mirakler og helbredende evner. Men Jesus ville ikke la seg bruke på denne måten. Han forble trofast mot Guds ord. Kanskje var han litt fristet til å la seg verve som lokal super-helt. Men ha ga i alle fall ikke etter for denne fristelsen.

Oss og dem. Det var nettopp dette Jesus erfarte i dagens evangelium. Er ikke dette noe som blir mer og mer utbredt i vår verden? Jeg har ikke lyst til å være politisk, men jeg klarer ikke å unngå å nevne Brexit! Dere kan sikkert finne mange eksempler selv. Oss og dem. Er ikke dette noe vi kan støte på i vår egen hverdag, for eksempel på arbeidsplassen eller i forskjellige sosiale sammenhenger som vi måtte befinne oss i? Kanskje forsøker noen å bruke oss til støtte i sine egne personlige konflikter med andre – at de forsøker å ta oss til inntekt for sine handlinger. Spørsmålet er da, om vi – i likhet med Jesus – har mot til å holde fast på våre prinsipper; om vi tør å motstå omgivelsenes press til å mene og tenke som dem.

I dagens annen lesning fra første brev til korinterne hørte vi Paulus’ berømte beskrivelse av kjærlighetens vesen. I dagens samfunn kan man bli nokså populær ved å gjenta ordene «størst av alt er kjærligheten». Å omtale kjærlighet som følelse faller alltid i god jord. Men å omtale kjærlighet som handling og forpliktelse – det er nær sagt blitt tabu i dag. Det var konflikter og splittelse blant de kristne i Korint – maktkamp og personlig rivalisering var langt fra ukjent. Enkelte av de troende hevdet at deres spesielle nådegaver var mer verdifulle enn andres. Igjen finner vi det som jeg allerede har omtalt som ‘oss og dem’ – mentaliteten. Paulus sitt svar til denne type tenkning var selvfølgelig at uten kjærlighet er alle nådegaver verdiløse. Uten kjærlighet er vi kun «rungende malm og klingende cymbaler», sier han.

Vi er allerede i gang med kirkeårets alminnelige søndager. I dette år C er det hovedsakelig Lukasevangeliet vi leser fra. Og i Lukas er det særlig ett tema som stadig går igjen – nemlig ‘inkludering’. Inkludering er det motsatte av ‘oss og dem’-mentaliteten. Lukas understreker gjentatte ganger at alle mennesker er inkludert i Guds rike.

For eksempel hørte vi i forrige søndags evangelium uttrykket: «gledesbud til de fattige». Lukas tenker da ikke bare på de som er økonomisk fattige – heller ikke mener han kun de ‘fattige i ånden’. Nei. Han sikter til dem i hans samtid som hadde lav status i samfunnet. Ha sikter til dem som ikke ble inkludert; nemlig de såkalte outsiderne. På den tiden kunne det være: enker, kriminelle, samaritanere, eller hedninger …. osv. Det dreiet seg gjerne om den slags mennesker som tilhørte ‘dem’ og ikke ‘oss’ – for å komme tilbake til det uttrykket.

Hvem er så de utstøtte i vår tid? Hvem er det iblant oss i dag som ekskluderes som outsidere? La meg som avslutning vende tilbake til begynnelsen av dagens evangelium – til Jesu første ord: «I dag er det skriftordet dere hørte, gått i oppfyllelse». Hvordan er dette skriftordet gått i oppfyllelse i vårt liv?