4. søndag i påsketiden, pater Joseph Mulvin OP

Denne søndagen kalles Den gode hyrde søndag. Men dagen er også kjent som ”kallssøndag”. Bildet av Jesus som hyrden som leder sin flokk, har fått kirken til å vie denne dagen til nye kall. Vi blir stilt overfor nødvendigheten av å be om nye hyrder, nye ledere, i Kirken, og blir minnet om at vi må be om nye kall.

Hver og en av oss har fått et unikt kall fra Gud. Gjennom vårt dåp er vi alle kalt til å være gode hyrder i det daglige samvær med våre medmennesker. Foreldre har et særlig kall som gode hyrder for barna sine. De som arbeider på skoler, sykehus eller en hvilken som helst arbeidsplass, har uendelig mange muligheter til å opptre som omsorgsfulle hyrder. Hvor vi enn befinner oss, kan vi gi utløp for kjærlighet og omsorg gjennom vår innsats som gode hyrder for andre.

Etter Annet Vatikankonsil har Kirken vist langt større forståelse for betydningen av legfolkets spesielle kall. Etter hvert har man blitt mer klar over Den hellige ånds gaver som vi mottar gjennom dåp og ferming. Dette er gaver som gir alle troende rett til en aktiv og ansvarsfull deltagelse i Kirkens misjon.

Likevel er det slik at denne erkjennelsen av legfolkets kall ikke må resultere i en forminsket forståelse av det spesielle kallet det er å være prest. For uten viede prester, ville vi ikke ha sakramentene.

Kallet til ordensliv gir oss dessuten viktige vitner i Kirkens liv. Klosterliv er en total vielse til et liv i og for Guds kjærlighet, til en tjeneste for Guds folk.

Jeg vil gjerne dele med dere et råd jeg fikk for mange år siden, som ung mann lurte jeg på om jeg skulle tre inn hos dominikanerne. Derfor besøkte jeg et dominikanerkloster og spurte en av brødrene: Hva er det viktigste jeg trenger for å bli dominikaner? Er det at jeg må være veldig from? “Nei, det er ikke det aller viktigste”, svarte han. Så spurte jeg: Er det da at man må være veldig intelligent for å klare alle studiene? “Nei, det er ikke det aller viktigste”, svarte han. Jeg har aldri glemt hva han føyde til: “Det aller viktigste for å leve ut kallet som munk i klosteret, er at man har en sterk humoristisk sans!” Dette rådet har reddet meg mange ganger!

Det er godt å huske på at ett kall er ikke bedre enn et annet. Om det er et kall til å bli prest, eller et kall til klosterliv, eller et kall til ekteskap, eller et kall til å leve alene, eller et kall til tjeneste i kirken, eller til tjeneste i samfunnet – alle er like verdifulle og likeverdige. Det ene kallet er ikke bedre enn det andre.

Hver enkelt må finne ut hvilket kall Gud ønsker å bruke vedkommende til i sitt Rike. Det kan være så veldig forskjellig. Kun når vi virkelig kan være den vi er, den Gud mener vi skal være – bare da kan vi fylle den plassen Gud vil vi skal utfylle. Det kan være en lang prosess å finne ut av dette, og det kan være mange overraskelser underveis.

I evangeliene er det svært få ting Jesus ber oss om å be for. Derfor er det av stor betydning at han ville at vi skulle be for kall. I evangeliet etter Matteus sier Jesus: “Avlingen er rik, men arbeiderne få. Be derfor han som er herre over avlingen at han sender arbeidere ut for å høste den”, (Matt 9:37).

Pater Joseph Mulvin OP.