Brødre og søstre,
hvorfor Jesus lot seg døpe, og hvorfor hans dåp har så stor betydning for oss, er viktige spørsmål å stille seg når kirken i dag feirer festen for Herrens dåp! -En fest som tradisjonelt markerer slutten på den 20 dager lange julefeiringen, som har vært en eneste lang og gledelig åpenbarings-fest, til tross for at Epiphani har sin egen høytidsdag midt i julen.
Men dagens fest markerer ikke bare slutten på noe, den markerer også, og i høy grad, at noe nytt begynner, og det er det alminnelige kirke-året. Festen for Herrens dåp er som en slags bro, eller glidende grense, mellom det som har vært og det som skal komme. Den tar opp i seg alt som tidligere har skjedd i Jesu liv, og peker videre fremover mot de viktige hendelser som fremdeles ligger foran ham, – nesten slik som skikkelsen Johannes døper symboliserer skjæringspunktet mellom det som var i den gamle pakt, og alt det som skal komme i den nye.
Julenatt fortalte Evangeliet at Frelseren ble født blant Israels aller minste, representert ved gjeterne på marken, og at Gud nå oppfylte løftene han hadde gitt jødefolket gjennom sine profeter. Til Epiphanie ble Kristus åpenbart for hedningene, – alle jordens folk og nasjoner, representert ved de hellige konger, eller vise menn, som æret barnet med kongelige gaver, og fikk kong Herodes’ trusler til å varsle om den skjebne Jesus senere skulle lide.
Og også dagens dåpsfest er en åpenbaringsfest! Bare på en helt annen måte enn julen. I det samme øyeblikket Jesus steg opp av vannet etter dåpen, forteller Evangeliet at Gud åpenbarte sitt Hellige Treenighets mysterium i hele sin fylde, ved at Guds Hellige Ånd senket seg nedover ham i en dues skikkelse, og Faderens røst lød fra himmelen og sa: ”Du er min sønn, som jeg har kjær, du har all min yndest.”
Bare én eneste gang til nevner Skriften at en lignende hendelse har funnet sted. Det var på Forklarelsens berg, da Gud åpenbarte seg i hele sin hellige Treenighet for disiplene Peter, Johannes og Jakob, under Jesu forklarelse.
Helt umiddelbart kan det kanskje være vanskelig å forstå at Jesu dåp har så uendelig stor betydning for oss. Selv Johannes virker undrende når Jesus dukker opp i folkemengden for å la seg døpe. Endelig får stemmen fra ødemarken, han som forkynte omvendelse fordi endetiden er nær, anledning til å presentere han som alle hadde gått og ventet på, -han som kom for å døpe menneskene i Hellig Ånd og ild.
Det Jesus tydelig viser med dåpen, er at han identifiserer seg med synderne. Når han, som er uten synd, stiger ut i Jordans vann og lar seg vaske ren i omvendelsens bad, blir dåpen den hendelsen i hans jordiske liv som klarere enn noen annen hendelse viser hvor helt og fullstendig Guds Sønn og Guds visdom gjør seg til ett med oss, og vår menneske-skjebne. Ved å la seg døpe, viser han at det bare er én eneste vei som fører til Gudsriket, nemlig omvendelsens og ydmykhetens vei.
Idét Jesus stiger ned i vannet, foregriper han påskens mysterium! For vannet har ikke bare evne til å rense; det har også evne til å drepe! Det er ved først å stige ned i vannet, for så å stige opp av det igjen, at Jesus identifiserer seg med vår menneskeskjebne. Først dør han sammen med oss, men idét han gjenoppstår, trekker han oss med seg opp av vannet, – opp av graven. Dåpen symboliserer, akkurat som dåpsritualet vårt gir så tydelig uttrykk for, at vi først dør med Kristus, for deretter å kunne gjenoppstå til nytt liv sammen med ham.
Johannes sa: ”Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere i Hellig Ånd.” Og det er akkurat det Jesus gjør. Han døper oss i Den hellige Ånd, og gir oss del i Guds liv, del i den Hellige Treenighets innerste liv! Gud vil ikke lenger tilbes langt borte fra. Derfor åpenbarer han seg nå fullstendig og treenig, og sender sitt Ord og sin Visdom inn i våre liv.
Men Kristus trer ikke bare inn i vårt liv, han gir oss sitt eget liv i gave, for at vi, på mystisk vis, skal få del i det livet han var villig til å gi avkall på, for å oppnå vår evige frelse.
Den kloke og hellige Kyrillos av Alexandria forsto alt dette, og sa: ”Den Enbårne tar ikke imot den Hellige Ånd for sin egen del! Ånden er hans Ånd! Ånden er i ham og gjennom ham. Men fordi han fullt ut ble menneske, hadde han hele menneskenaturen i seg for å omforme den, og gjenopprette den til det den før hadde vært.”
Ved å selv stige ned i dåpens bad, helliggjorde Jesus dåpsvannet for all fremtid, slik at det stadig kan rense oss for all vår synd, og gjøre oss til ett med ham. Derfor kan vi i glede, og spesielt på denne dagen, minnes vår egen dåp, i bevisstheten om at Faderens Ånd også hvilte over oss i vårt dåps-bad, slik han hvilte over Sønnen i Jordans vann.
Idét Kirken nå legger den søte juletid bak seg, og går videre inn i det alminnelige kirkeår, kan vi gjøre den hellige Gregor av Nazianz’ bønn til vår, og sammen rope med én røst: ”La oss bli begravet med Kristus i dåpen, for å kunne gjenoppstå med ham, og la oss bli helliggjort av Kristus, for at vi en gang skal kunne herliggjøres sammen med ham!”
+I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen
– p. Jon Atle Wetaas OP