Brødre og søstre,
Guds rike er som en kostbar perle, sier Jesus i dagens evangelietekst. Og jeg tillater meg å bruke en smule botanikk i dagens preken, fordi evangeliets lignelse innbyr til det.
Det greske navnet på perle, margaritis, har nemlig gitt navn til en vakker liten blomst, Margeritten, den som vi her hjemme kaller Prestekrage. For midt i blomstens hvite krans av kronblader, danner støvdragere en vakker perle som skinner av gull. Og som vi vet, symboliserer gull kongeverdighet, mens de kritthvite kronbladene symboliserer Guds hellige, som har tvettet sine kjortler hvite i lammets blod. Betrakter vi den enkle lille blomsten med dette i minnet, kan vi uten problemer tenke oss at Guds Ord alt i opphavet skapte den som et tegn på Gudsriket, det han senere kom for å forkynne for oss. Da sto den der i veikanten mens han vandret forbi med disiplene sine.
Men vi hører også at Guds rike er som en skatt gjemt i en åker. Og at han som finner skatten selger alt han eier for å få tak i den. Akkurat som perlehandleren investerte alt i den ene vakre og kostbare perlen. Og som alltid, er også lignelsene i dagens Evangelium kloke og pedagogiske, og ment som hjelp for oss i vårt kristne liv. De forteller oss nemlig at Guds rike ikke ligger åpenlyst i dagen så alle kan se det. Det må søkes og letes etter, men når det først blir funnet, vil det fylle den heldige finneren med en usigelig stor glede, som Jesus sier; Av glede, gikk han bort og solgte alt han eide!
Men hva er egentlig dette Gudsriket? – var spørsmålet Jesus fikk stilt. Og da var svaret hans litt nedtonet og nesten unnvikende, og han sier: Guds rike er ikke slik at dere kan si: Se, der er det! Og så la han til: Guds rike er midt iblant dere. Guds rike er inne i dere!
Altså er ikke Guds rike synlig, som en nasjon eller et avgrenset landområde. Den bibelske betydning av rike er bortimot det samme som det opprinnelig var på norsk. Nemlig styre. En betegnelse på noe som én mektig person rår over, lik en eneveldig konge som styrer over et folk, som elsker sin hersker og verdsetter hans beskyttelse.
Derfor sier Jesus at Guds rike er som en skatt i en åker eller en perle fra dypet, for når man først oppdager det, forstår man hvordan Gud regjerer, og ønsker å gi seg innunder hans styre. Men siden Gud ikke styrer over et landområde, er det ikke umiddelbart tilgjengelig for sansene våre. Guds rike er skjult, men Gud råder over alle de hjerter som villig har gitt seg inn under ham. Og i dette Gudsriket, der finnes ingen makt eller prestisje, ingen innflytelse eller rikdom. Nei, i Guds rike er det tvert i mot de små som er de store! De fattige som er de rike! Og de barmhjertige og nødlidende som er de lykksalige!
Derfor er det heller ikke en praktfull rose eller en storslagen tulipan som symboliserer Gudsriket. Bare den beskjedne og unnselige lille Margaritten, – prestekragen, der den står i grøftekanten sammen med himmelblå blåklokker som lydløst ringer oss til tjeneste for Gud i hans hellige Kirke her på Jorden.
Vend om, for Guds rike er kommet nær; forkynte Jesus, og videre: Ja, Guds rike er kommet nær fordi Ordet er blitt kjød. Og da forstår vi med ett at Guds rike er Jesus Kristus! For i ham gjelder Faderens styre fullt og helt. Og han lærte disiplene den bønnen han selv både bad og oppfylte, hvor det heter: Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden.
Men den som finner Gudsriket som en skatt i jorden, eller en kostbar perle fra dypet, fylles kanskje aller mest av glede over all skjønnheten i Guds hus. For den naturlige prakten viser først og fremst at Guds rike er kjærlighetens, fredens og forsoningens rike. Og alt dette er det som fyller oss med så stor en glede.
Men, brødre og søstre, Jesus kommer også med en advarende lignelse. Guds rike er lik en not som er kastet i sjøen, sier han. Og alle vet at en not samler opp både likt og ulikt. Og vi vet også at ved veis ende må alt som er samlet sorteres. Gir man seg inn under Guds styre, må man også stå til regnskap for sitt liv. Den store gleden over å finne en skatt eller en perle er nemlig ikke bare en ansvarsløs lek, men innebærer at vi må vandre i Jesu fotspor, for til slutt å bli ham lik. Ta mitt åk på dere, sier Jesus da, og med åk, mener han Guds bud. Men så legger han trøstende til: For mitt åk er skånsomt og min byrde er lett.
Altså vil vi, den dag Guds rike blir synlig for oss i all sin himmelske herlighet, podes inn i den gyldne perlen som et hvitt kronblad, og danne den hvite kransen av Guds hellige, sammen med alle våre kjære.
+ I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen