KOM OG SE
Noen ganger har jeg opplevd at jeg i sosial sammenheng tilfeldigvis treffer en ikketroende person som stiller spørsmål om min kristne tro. Som oftest havner slike samtaler i en blindvei fordi man er på forskjellige bølgelengder. Jeg må innrømme at jeg, i slike situasjoner, kan bli fristet til å si de samme ordene som Jesus sier til de to unge mennene i dagens evangelium: «Hva søker dere? …. Kom og se!»
De to unge mennene er disipler av Johannes Døperen. Når Jesus kommer gående forbi, peker Johannes på ham og sier til dem: «Se, – der er Guds lam.» Når de to unge mennene begynner å følge etter Jesus, snur han seg og sier til dem: «Hva vil dere?» De to mennene startet ikke med et abstrakt eller teologisk spørsmål. Egentlig er de ikke sikre på hva de vil, men det er klart at de i alle fall ikke er på jakt etter ideer eller teorier. De svarer med å spørre Jesus om hvor han bor. Det de ønsker, er altså å være sammen med ham, å være der han er. Og Jesus starter ikke med å belære dem eller be dem å tro. «Kom og se!» sier han. Altså, bli med, bli kjent med meg og stedet der jeg bor…. bli min venn! Vi leter alle etter noe i livet. Ofte er det slik at vi ikke en gang vet hva det er vi egentlig leter etter – bortsett fra at det er noe som kan gi en dypere mening til tilværelsen vår.
Spørsmålet ’Hva søker dere?’ er de aller første ordene Jesus uttaler i evangeliet etter Johannes. Det er ingen tilfeldighet. Hele Johannesevangeliet kan beskrives som en invitasjon til å komme og se. Alle de etterfølgende tjue kapitlene fører oss, på en måte, til der Jesus bor.
Noen ganger beskrives Johannesevangeliet som et vidunderlig svømmebasseng. I dette bassenget, sies det, kan både et lite barn plaske og en stor elefant svømme. For dem som går ned i den grunne enden, finnes det noen veldig tiltalende historier. Når man drister seg ned i den dype enden, er det dybder av mening å utforske. Johannes leder oss fra hverdagslige ting som vann, vin, brød eller sykdom til høyder av guddommelig åpenbaring i Guds invitasjon til oss om å få del i Hans liv.
Johannes har tradisjonelt blitt avbildet som en ørn, fuglen som svever høyt oppe på sterke vinger. Ørnen har dessuten ord på seg for å være den eneste skapningen som kan se direkte inn i sollyset uten å ta skade på øynene. Johannes er den som ser inn i lyset fra det guddommelige livet, og som formidler mer om forholdene mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd enn noen annen forfatter i bibelen. Bare et eksempel: i kapittel 14 v.9-10, sier Jesus til Filip «Den som har sett meg, har sett Faderen … Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg?» Derfor har det en spesiell betydning når Johannes i dagens tekst sier: ”De så hvor han bodde og ble hos ham den dagen.” Johannes sikter ikke bare til det stedet der Jesus fysisk holdt til, men også til hans tilholdssted hos Faderen: Han bor der Faderen er.
Vi er også invitert til å komme og se. Det er vårt håp at vi en dag skal få se Gud ansikt til ansikt, at vi skal få se Gud slik Han er, i all sin herlighet. En større lykke kan ikke finnes. Helt til slutt: Har du lagt merke til den rørende detaljen i dagens evangelium der evangelisten Johannes sier: “Det var ved firetiden om ettermiddagen”? Jeg ser for meg et bilde av den gamle Johannes når han mange år senere skriver evangeliet, og sier til seg selv: “Jeg husker den første gangen jeg møtte Jesus …”. Kanskje hver og en av oss skulle stille seg selv dette spørsmålet: Når var den første gangen jeg møtte Jesus Kristus, og kjente at hjertet åpnet seg for det universelle og det uendelige?