Mor Teresa av Calcutta fortalte følgende historie: En dag besøkte en merkelig gjest klosteret vårt. Han så en nonne som nettopp hadde brakt inn en pasient som var alvorlig syk og i ferd med å dø. Denne pasienten var blitt forlatt i en skitten kloakk og kroppen hans var full av stinkende larver. Likevel satt nonnen og plukket opp hver larve med et muntert og rolig og sympatisk uttrykk.

Denne gjesten møtte mor Teresa og sa: “Mor, da jeg kom hit, var hjertet mitt full av fordommer og hat mot katolisismen. Men nå reiser jeg med en helt fornyet sjel. Jeg har begynt å tro på Gud fordi jeg har vært vitne til hvordan Guds kjærlighet har kommet til uttrykk gjennom den handlingen en av nonnene i klosteret ga en skitten, døende person. Nå tror jeg bestemt: Gud er kjærlighet. For hvis hun ikke har Gud i hjertet sitt, vil hun sannsynligvis ikke ha tatt vare på den stakkars, stinkende pasienten.”

Kjære brødre og søstre, i dagens evangelium kommer en av de lovkyndige til Jesus og spør: «Hvilket er det første bud av alle?» Jesus svarer: «Det første er dette: ‘Hør, Israel, Herren vår Gud, Herren er én. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din hug og all din kraft.’ Og det annet er: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Noe større bud enn disse fins ikke.»

Dermed bekrefter Jesus offisielt det viktigste budet om å elske Gud og å elske andre. Å elske Gud og å elske andre er to dimensjoner av kjærlighet og de hører alltid sammen. Kjærlighet til Gud må man vise ved å elske andre. Kjærlighet til andre må være basert på kjærlighet til Gud.

Det er derfor Sankt Johannes hevder: “Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett”.

Kjære brødre og søstre, Jesus oppfylte dette kjærlighetsbudet fullstendig gjennom sin lære og sine handlinger og sitt liv, spesielt gjennom sin død på korset. Fordi han elsket Gud, adlød Jesus Guds befaling om å la seg inkarnere og leve blant oss for å forløse oss.

Fordi han elsket andre som oss, brydde Jesus seg alltid om og gjorde alt for oss: de sultne fikk mat, de tørste fikk drikke, de døve fikk høre, de stumme fikk snakke, de lamme fikk gå, de blinde fikk se, og spesielt døde han frivillig slik at alle kunne få leve.

Kjære brødre og søstre, gjennom Jesu kjærlighet til Gud og også til oss, innser vi at:

Å elske Gud handler ikke bare om å holde de ytre lovene, men budet går mye dypere: vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, av hele vår sjel, av all vår hug og all vår kraft.

Å elske andre er ikke bare å gi bort det vi har, men å gi alt, til og med vårt liv.

Sankt Johannes sa: “Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Jesus har elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre, og den som elsker Gud, må også elske sine søsken”.

Herre, måtte vi bli gjennomsyret av dette viktige kjærlighetsbudet slik at vi alltid vil elske Gud og samtidig elske andre som oss selv i vårt daglige liv.

Amen.