Da pave Johannes Paul XXIII ble alvorlig syk, sa hans lege ikke noe om sykdommen hans, men paven visste at det var vanskelig å leve og sa ofte: “Jeg har forberedt bagasjen min”. Den siste dagen kom privatsekretæren til sengen, kysset pavens hånd og spurte hvordan han hadde det. Paven svarte: “Jeg føler meg komfortabel og har fred i Guds hender”. Privatsekretæren fortsatte: “Vi har nettopp snakket med legen din i dag”. Paven spurte: “Hva sa han til deg”. Han svarte gråtkvalt: “Hellige far, jeg må si sannheten: I dag er det Herrens dag. I dag kommer du tilbake til himmelen”. Så knelte han ned ved siden av sengen, dekket til ansiktet og gråt. Paven strøk kjærlig hans hode og sa forsiktig: “Du har nettopp fortalt meg det vakreste en kristen kan si: I dag skal jeg til himmelen”.
Paven måtte ha sterk tro for å kunne være så rolig da han forlot denne verden.
Kjære brødre og søstre, slutten på jordelivet, så vel som slutten på verden som Jesus Kristus snakker om, er når han kommer igjen i herlighet. Dette kalles verdens ende, dagen Herren kommer for å dømme alle.
Å se Herren er alltid en belønning og en sann lykke. Hvis vi ønsker å eie den, må vi gå gjennom prøvelser. Det som er sikkert, er at hvis vi ber og holder ut, vil Gud hjelpe oss å overvinne prøvelsene i livet vårt.
Dagens evangelium oppfordrer oss til å tenke på øyeblikket når vi må møte Gud på livets siste dag, så vel som på dette materielle universet. Dette bringer oss til følgende refleksjoner:
Kommer vi til Gud med hendene fulle av fortjeneste og nestekjærlighet?
Hvordan ville vi bruke talentene han har gitt oss hvis vi måtte gjøre rede for våre liv med Gud?.
Mens vi venter på dette øyeblikket for å møte Herren, må vi alltid være våkne og klare.
Jesus minner oss på: “Vær også dere beredt. For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.”
Denne bevisstheten og beredskapen må uttrykkes spesifikt ved at vi utøver rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette krever at vi ikke bare bekymrer oss for vår egen evige skjebne, men også for andre, spesielt til de kjære i familien vår.
Kjære brødre og søstre, på den endelige dommens dag er vår kjærlighet til andre det viktigste Gud dømmer oss for, og særskilt det vi har gjort for å uttrykke denne kjærligheten. Det beste vi kan gjøre for andre, er å hjelpe dem å bli rettferdige for Gud: “De som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene evig og alltid”. Dette er den beste måten å forberede seg til dagen vi møter for Guds domstol.
Herre, måtte vi leve som kristne i hvert øyeblikk, slik at vi alltid kan være klare og våke ved å elske og bry oss om andre som oss selv.
Amen.