4. søndag i fasten år A (Joh 9, 1-41)
fr. Jon Atle Wetaas OP
Brødre og søstre, midtveis i fastetiden roper Kirken; Laetare Jerusalem! Gled deg Jerusalem! For å minne oss om den gleden vi skal få del i under feiringen av påskens mysterier.
Dagens lange evangelietekst, som nesten er en preken i seg selv, er en illustrasjon, eller levende-gjøring, av det som står i Johannes-prologen, den teologiske, men også svært poetiske, innledningen til evangelisten Johannes’ evangelium.
Fordi fastens grunnleggende mening er å være en forberedelse til dåpen, velger Kirken med hensikt å lese slike tekster som fungerer som dåps-katekese akkurat nå, hvor Jesus både i ord og gjerning forklarer hva dåpen egentlig er. Dessuten holdes det tradisjonelt akkurat denne søndagen overhøring av Kirkens katekumener, som forbereder seg til å motta dåpen påske-natt.
At vi, som allerede har mottatt dåpen, fremdeles skal delta i katekumenenes forberedelser, og høre deres dåps-katekese, er faktisk svært viktig, for vi trenger til stadighet å bli minnet om den nåde vi selv en gang mottok i dåpen, som en forberedelse til å gjenta bekreftelsen av dåpsløftene våre i påskevigilien.
Den blindfødte mannen i dagens evangelium er et bilde på alle mennesker, slik vi er fra fødselen av. I Johannes-prologen heter det; I ham var liv, og livet var menneskenes lys, og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. Og i dag hører vi Jesus ganske utvetydig si: Så lenge jeg er i verden, er jeg dens lys!
Derfor blir dagens beretning som en fortsettelse av skapelses-beretningen, da Gud sa: Det bli lys! Og lyset ble til ved Ordet! Deretter skapte Gud Adam, det første mennesket, i sitt eget bilde, som sitt åndelige barn, og ga ham og alle hans etterkommere ansvaret for hele skaperverket på jorden.
Men mennesket lot seg friste, og ble blindt for Guds åndelige virkelighet. Det greide ikke lenger å gjenkjenne Gud, og ble sittende i mørke i et liv som var blitt forgjengelig.
Derfor sendte Gud sitt skaper-Ord til jorden for å nyskape mennesket, for at det skulle gjenkjenne Gud i seg selv, og i sine medmennesker. Det er dette vi hører om i evangeliet i dag, når Jesus leger den blindfødte mannen. Da gir han ham både synet og lyset og livet tilbake! For i det øyeblikket den blindfødte får synet igjen, får han samtidig også del i Guds ny-skapning av mennesket, og blir i stand til å se Guds virkelighet Derfor kan han også gjenkjenne Gud i mennesket Jesus Kristus
Jesus hadde, like før denne hendelsen forkynt for jødene at den naturlige fødsel ikke fører inn i Guds rike, da han sa: Sannelig, sannelig jeg sier dere: Ingen kan se Guds rike dersom han ikke er født på ny! Dåpen er menneskets nye fødsel, som også blir kalt opplysning, – og de nydøpte kalles neofytter; ny-opplyste!
Alt dette blir forutsagt i Johannes-prologen, hvor det blant annet heter; Alle som tok imot ham, ga han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, og ikke ved manns og menneskers vilje, men av Gud!
Jesus ser en blind mann sitte i veikanten, og gjør akkurat det samme som Gud gjorde i skapelsens morgen, da han skapte og formet Adam av jordens muld. Skaper-Ordet fra opphavet tar nå spytt fra sin egen munn, ny-skaper mennesket av jordens muld og søle, og sier: Gå nå og vask deg i Sjiloah-dammen!
Og for å hjelpe oss, for at vi bedre skal forstå hva det er Jesus egentlig sier, legger Johannes til for egen regning: Sjiloah betyr utsendt! Altså er dét Jesus sier: Gå nå av sted og rens deg i ham som Gud har utsendt! Og den blinde går og vasker seg i Sjiloa, i ham som Gud har utsendt, og kommer seende tilbake!
Brødre og søstre, vi som ikke lenger er neofytter, nydøpte i ham Gud har utsendt, trenger stadig å skjerpe vårt åndelige blikk, så vi bedre kan fokusere på hva det er vi egentlig tror! For det er først da vi kan greie å se hvem det er vi tror på!
Så la oss ta imot Kirkens tilbud om faste, bruke den som en åndelig kur, og la ingrediensene; avholdenhet, bønn og gode gjerninger bidra til å rense hjertet og skjerpe blikket så vi blir verdige faddere for våre nye brødre og søstre katekumenene! Da kan vi følge dem helt frem til bredden av Sjiloa-dammen, hvor vi skulder ved skulder skal bekrefte dåpsløftene, i glede over at Gud stadig lar oss se ennå klarere og ennå dypere inn i frelsens mysterier, – Guds egen åndelige virkelighet, -det lyset som aldri slukker og som vi selv allerede har fått bli en del av
I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen