Brødre og søstre,
i dag forteller Lukasevangeliet om hendelsen da Jesus kom ned fra fjellet som en ny Moses. Og de ordene han sa da han gikk ut på sletten og stilte seg opp foran folkemengden som besto av både jøder og hedninger, har for all tid blitt inngravert, – ikke i steintavler denne gang, men i menneskenes bevissthet. For av alt apostlene nedtegnet og bevarte, står nemlig disse ordene i en særstilling.
For vi har alle hørt Jesu fortrøstningsfulle ord når han sier at de fattige er salige, og hører Guds rike til. At de som er sultne skal få spise seg mette. Og at de som nå gråter skal finne trøst, og kjenne evig glede. Alt sammen er velkjente ord for oss. Ja, men i dag hører vi at Lukas også legger til noen skremmende ve-rop. Ve over dere som nå er rike, sier han. Ve over dere som nå er glade, – for dere vil komme til å sørge og gråte.
Og det er ingen grunn til å tvile på at Jesus mente det han sa på en konkret måte. I det Gamle Testamentet finner vi massevis av ve-rop. De ble blant annet utropt over dem som gjorde seg rike på de fattiges bekostning, en rikdom som var resultat av egoisme og urettferdighet. Derfor ropte de fattige til hevnens Gud i Det Gamle Testamentet, og ba ham komme dem til unnsetning, og straffe de som begikk denne uretten mot dem. Til og med Jomfru Maria taler helt klart og tydelig om akkurat dette i sitt Magnificat, hvor det heter; De mektige har han støtt ned fra tronen, og opphøyet de ringe. De sultne har han mettet med gode gaver, men sendt tomhendte fra seg de rike!
Altså har Jesu budskap tydelige sosiale og politiske undertoner. Faktisk så tydelige at det ville vært urettferdig å tolke budskapet hans bare ut fra en åndelig forståelse. Da ville selve kraften i budskapet blitt svekket. Litt på samme måte som når han sa; Det er like vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike, som for en kamel å komme gjennom et nåløye. Et utsagn som helt klart har en åndelig forståelse i seg, men likevel er metaforen hentet fra et helt konkret fenomen; nemlig den trangeste av byportene i Jerusalem, hvor de mest overlessede kamelene alltid ble sittende bom fast, og ikke fikk presset seg gjennom. Og denne porten het på folkemunne; nåløyet.
Jesu disipler ble like forskrekket over disse ve-ropene som vi blir i dag og spurte ham rett ut; Men hvem kan da bli frelst? For i og med at det er overbevisningen om Kristi oppstandelse fra de døde som er selve grunnvollen i den kristne tro, ble det budskapet man hørte om Jesus, enda viktigere for de første kristne enn budskapet han selv kom og forkynte. Eller som Paulus uttrykker det: Om ikke Jesus Kristus er oppstanden, da er deres tro ikke annet enn en illusjon!
Oppstandelsen er altså selve kjernen i vår kristne tro. Og hadde ikke apostlene trodd på den oppstandne Kristus, så ville heller ikke det budskapet han bragte, blitt overlevert videre til oss. Men det har det altså blitt, og av alt som ble nedtegnet av evangelistene, er det de ordene vi hører i dagens evangelium som er blant de aller viktigste.
I en sammenhengende tradisjon, har Kirken fremhevet Jesu budskap til menneskene om en mer sosial rettferdig verden. Men Kirken understreker også samtidig at det dreier seg om noe langt, langt mer enn bare en sosialpolitisk forkynnelse. Det som skjer, er at Gud på denne måten kan bryte direkte inn i historien på en helt konkret måte, for å opprette sitt Rike. Og hans Rike er som vi vet; Nådens, Kjærlighetens og Rettferdighetens Rike.
Men det er faktisk ikke slik at Guds rike bare venter med å komme til all verdens urettferdighet har forsvunnet. Nei, for Guds Rike har nemlig allerede kommet! Og for at det skal kunne lyse iblant menneskene på jorden, og vokse seg stadig sterkere, er det vår oppgave, som Jesu Kristi medarbeidere, å følge Rikets lov. Som slett ikke er noe vanskelig, for Rikets lov består av et eneste bud! Det budet som ber oss vise nestekjærlighet i pakt med den Ånd vi har mottatt. Det er dette dagens evangelium ønsker å forklare oss, at kjærligheten til vår neste er uløselig knyttet til det som er sentrum for vår tro; Jesu Kristi oppstandelse, og seier over døden!
+ I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen