Brødre og søstre,
det er ikke så komplisert å forstå Jesu forkynnelse i dagens Evangelium. De arbeidsfolkene som arbeidet i vingården helt fra tidlig daggry, representerer jødene i den gamle pakt, mens de som hang på torget, og først kom i gang ut på ettermiddagen, eller før solnedgang, er et bilde på hedningene, – eller de nydøpte kristne. Og den gode husbonden er selvfølgelig et bilde på Gud Fader.
Men selv om dette tilsynelatende er enkelt å forstå, kan som regel Jesu lignelser tolkes og leses på flere ulike måter. Det er Jesus selv, – Guds visdom, som forteller dem, og Guds ord er som kjent fylt av mysterier vi mennesker bare kan oppfatte i små glimt. Likevel, om vi leser fortellingen på en enkel og moralsk måte, eller vi tolker og analyserer den på en mer komplisert og mystagogisk måte, dreier dagens budskap seg om; rettferdighet.
Men den rettferdigheten Jesus her vil gjøre oss kjent med, er ikke en juridisk rettferdighet. Det er hvordan Guds Ånds rettferdighet fungerer Jesus ønsker å lære oss. Hvordan Gud, i sin rike nåde, lar oss få del i den rettferdighet som ikke har noe å gjøre med vår logiske sans å gjøre, bare med miskunnsrik barmhjertighet. Han ønsker at vi skal forstå hvordan Guds rettferdighet fungerer, fordi han vil at vi skal praktisere den oss mennesker imellom. Og til det må vi bruke vårt hjertes intelligens.
Kirkens Sosiallære sier at det finnes tre typer rettferdighet;
Den lovlige rettferdighet, som er den forpliktelsen borgerne i et samfunn har i forhold til lokalt lovverk, – med mindre det strider mot Guds bud, Kirkens lære, eller vår egen samvittighet.
Den gjensidige rettferdighet, skal regulere forholdet mellom menneskene i et samfunn, slik at det er samsvar mellom det man kjøper, og den prisen man må betale for varen.
Og så er det Den utlignede rettferdighet, den Jesus forkynner om i dag, som har med omfordelingen av et samfunns ressurser og goder å gjøre. Den skal sørge for at alle får det de trenger, selv om deres inntjening ikke står i forhold til deres behov. Og hele fellesskapet skal sammen foreta denne utligningen. Man skal betale inn etter evne, men få ut etter behov. Alle i henhold til sin individuelle situasjon og sin individuelle kapasitet. Derfor innebærer en utlignet rettferdighet uendelig mye mer enn bare lik lønn for likt arbeid.
I familien blir den utlignede rettferdigheten praktisert aller tydeligst. Og Jesus ønsker at alle Guds barn skal leve som om vi var én stor familie. Alle som er døpt inn i dette samme samfunnet, mottar Guds nåde, – har del i den samme tro, spiser ved det samme nattverdsbordet, og kaller hverandre brødre og søstre. Dåpens nådegave er det ingen som mottar fordi de har fortjent den. Men det eneste Gud ønsker av oss, er at vi viser hverandre den samme barmhjertighet som Gud viser oss. Han vil at vi skal være ydmyke, og sette den andre høyere enn vi setter oss selv. Han vil at vi skal være lydige, som betyr at vi setter fellesskapets beste foran vårt eget. For i samme øyeblikk som ydmykhet og lydighet sammen settes ut i praksis, blir de forenet til barmhjertighet!
Vi som sammen er Kirken, sier Paulus, vi er lemmer på det samme legeme, og dét legemet er Herren Jesus Kristus. Og dersom et lem lider, lider alle lemmene med.
De første arbeiderne i dagens evangeliefortelling, fikk som vi hørte akkurat det de ble lovet i kontrakten med husbonden. Men også de som var blitt stående igjen på torvet uten å få arbeid, de som ingen ville leie inn, fikk også sin lønn, – selv om de ikke hadde noen avtale med husbonden forhånd. De stolte på hans rettferdighet, og i sin godhet utlignet han deres lønn, på samme måte som Gud utligner sin barmhjertighet mellom alle sine barn, i sin uendelig rike nåde!
Og på samme måte skal også vi, ved tidenes ende, motta akkurat den samme lønn når vi kommer inn i Vår Herres vingård. Uansett om vi kommer dit tidlig ved daggry, eller vi først kommer etter solnedgang, vil Vår Herre og Frelser ta oss alle helt likt imot, og føre oss i samlet flokk inn til herligheten i sitt evige rike.
+ I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen