Brødre og søstre,
det er ikke mindre enn bemerkelsesverdig, at skaperordet fra evighet gjør seg til en av oss i sin inkarnasjon, og senker seg ned til vårt nivå for å kommunisere med oss! Og han bruker ikke kompliserte visdoms-ord, slik som filosofene har en tendens til å gjøre, men taler til oss med våre egne dagligdagse ord. Han uttrykker seg konkret, og ofte i lignelser, for at vi skal kunne forstå noe av Gudsrikets skjulte hemmeligheter.
Lignelsen Evangeliet bringer oss i dag, er et godt eksempel på dette: Det var en gang en rik mann, som hadde fått en veldig avling. Ja avlingen hans var så enorm at han måtte rive ned den gamle låven, og bygge en større, for å få hele avlingen i hus. Og han følte seg både trygg og tilfreds, og sikker på seg selv og sitt. Så sikker at han tenkte: Nå har jeg alt jeg trenger for lang tid fremover, og kan bare ta livet med ro og ha det godt. Men, så sier altså Gud til ham den selvsamme natt: Du vettløse mann! I natt kreves ditt liv av deg!
Og det er akkurat dette, hvor tragisk det enn kan høres, som er et typisk eksempel på hvordan den inkarnerte visdommen uttrykker seg til oss! På en konkret og enkel måte, for at alle skal forstå hva han mener. Og hva mener han? Han mener at alt er forgjengelig, bare midlertidig og til låns, akkurat som forkynneren sier det: Alt er tomhet, ja alt er bare tomhet.
Og dagens evangeliefortelling er som vi kanskje har forstått, historien om oss selv. Såre enkel, og alltid like aktuell. For vi bare fortsetter å være så korttenkte at vi både gjør og tenker som den rike bonden. Når alt går bra og alt er i orden, da er vi oss selv nok. Og da er det veldig lett å glemme de andre i deres nød. Og ikke behøver vi å bry oss så mye om Gud heller. Vi er selvtilfreds og har det bra.
Ja, men så er det også akkurat da at det skal så uendelig lite til, før hele vår verden plutselig, og uventet, kan falle i grus. Vi mestrer de små problemene, de som er der av og til men bare virker som små støvkorn. Et lite helse-problem, litt tull på jobben, eller i familien, eller kanskje et lite trafikkuhell? Vi får alltid en orden på det. Men så, helt plutselig og helt uventet, kommer den store overraskelsen. Rett mot oss rundt neste sving. Og på et blunk, innser vi hvor skjør og sårbar lykken vår kan være!
Dette gjelder ikke bare i privatlivet til hver og en av oss, men i hele den sivilisasjon vi lever sammen i. Samfunnet vårt dyrker nemlig Mammon. Og også dét er noe visdomsordet fra evighet sier på sin enkle klare måte: Dere kan ikke dyrke både Gud og Mammon. Så når samfunnet har valgt å dyrke Mammon, kan det altså ikke samtidig også dyrke Gud.
Men opp med humøret kjære venner! For det er nettopp på grunn av denne enkle og allmen-menneskelige, men dog dype Gudsvisdommen, vårt kall som kristne kan fremtre så tydelig og klart. Og apostelen Paulus forklarer oss hvordan: Er dere oppstandne med Kristus, så streb etter de ting som er der oppe, der hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Stem deres tanke og sinn etter de ting som er der oppe, ikke etter de jordiske.
Når vi i dåpen og troen dør og oppstår med Kristus, er vi ett med ham. Han, som er både Gud og menneske. Vi er naturligvis bare mennesker, og lever på jorden som alle andre mennesker, men fordi Kristus i sin menneskelighet har vist oss Faderen, så skal vi i vår menneskelighet bære vitnesbyrd om vårt menneskelivs dypeste hemmelighet. Og det er, at mennesket er skapt i Guds bilde, og derfor har en likhet med Gud. Det er når Mennesket bare er henvist til seg selv og sitt, at det blir som den rike bonden. Men da dør også mennesket for seg selv, uten noen mening utenfor akkurat seg selv og sitt.
Kristus gir ved sin inkarnasjon, en helt ny mening til menneskelivet. En høyere mening! For mennesket ble skapt i Guds bilde, og Guds bilde er Jesus Kristus, visdommen fra evighet. Derfor kom han også til oss som et menneske, for å vise oss hvordan vi egentlig er, altså det bildet som Gud skapte oss etter.
Med andre ord; Kristendommen er hverken abstrakt filosofi eller diffus visdom, men troen på at Gud åpenbarer seg i mennesket! Og ikke nok med det, men Gud åpenbarer seg i oss mennesker akkurat slik vi er! Ikke bare slik vi helst burde være. Så for å kunne ta aktivt del i troen, og bli del av den, må vi åpne oss utover oss selv. Og for å få til det, må vi bruke de evnene Gud har lagt ned i oss. Og hva skal vi bruke disse evnene til? Jo, de evnene skal vi bruke til å elske! Ikke oss selv, men de andre!
+ I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen