Brødre og søstre,

i adventstiden får vi høre Johannes døperens oppfordrende rop fra Judeas ødemark, med beskjed om å; vende om, fordi Himlenes rike er nær. Og kanskje går tanken vår går til fastetiden, hvor Johannes’ oppfordring til omvendelse er et sentralt tema.Samtidig vet vi at advent ikke betyr vente, men komme, og dét både fastetiden og adventstiden inviterer oss til, er ikke en passiv venting, men aktivt å gjøre oss rede til å ta Verdens Frelser imot med rent hjerte når han kommer.

For bedre å forstå hva dette innebærer, inviterer Kirken oss til å vende oss bort fra alt førjuls-maset, som ofte ikke har noe med julen å gjøre når det kommer til stykket, ta en pause, og trekke oss inn i stillhet som råder i vårt eget indre. Der kan vi nemlig finne noe av den stillheten som omsluttet Johannes da han begynte sin misjon og mante til omvendelse. For i dypet av vårt eget hjerte, blir vi omsluttet av en så stor stillhet og ro at vi kan høre vår egen tanke!

På en imponerende og underlige måte greier Kirken hvert eneste liturgiske år å flette sammen de to viktige temaene: Kristi første komme til jorden som menneske, óg Kristi tilbakekomst i herlighet ved tidenes ende. Og i sin liturgiske syklus, sammenfatter Kirken dem til ett.

Og fordi Jesaia har forkynt at profeten Elias skal komme tilbake for å rydde vei og ta Guds Messias verdig imot, hører vi nå like før jul at Evangeliet nøye beskriver hvordan døperen Johannes så ut. Og fordi han var til forveksling lik profeten Elias, er dette en bekreftelse på at Johannes ér profeten Elias kommet tilbake, for å rydde vei og forberede verden på Kristi komme. Akkurat som detstår skrevet i annen Kongebok: Se, jeg sender dere profeten Elias før Herrens dag kommer, den store og skremmende,

Fra gammelt av kjente Guds folk til at trofasthet og overholdelse av Guds lov måtte til for at gjenopprettelsen av tingenes orden skulle kunne skje, og alt igjen bli slik som Gud en gang hadde skapt det.

  • Da gjenopprettes de tilstander som rådet i Edens have, står det skrevet. Ulven skal bo sammen med lammet, leoparden legge seg hos kjeet.

Og disse profetiske løftene gikk jødefolket og håpet på da Jesus trådte frem, og Johannes proklamerte at himlenes rike var nær. De ventet på en Messias som skulle komme med makt og velde, for å fri dem fra tvang og undertrykkelse. Men samtidig visste de at om dette skulle kunne skje, måtte hele Israel bekjenne sine synder og overholde Guds bud. Greide de det, ville de kunne bidra til Gudsrikets gjenopprettelse. Derfor strømmet nå folk i store skarer ut i ødemarken, hvor Johannes sto og døpte ved Jordans bredd mens han ropte; Vend om, for himlenes rike er nær!

Selv fariseerne dukket opp for å la seg døpe, til tross for at de mente seg syndfrie, fordi de overholdt loven til punkt og prikke. De ville helgardere seg før dommen på den ytterste dag ved å la seg døpe. Men da de trådte frem uten å vise tegn til verken anger eller omvendelse, ble Johannes rasende og ropte, som vi nettopp hørte: Ormeyngel! Hvem har varslet dere om å flykte fra den kommende straff?

En omvendelse måtte til for å rense hjertene for synd. Og Gud sendte sin Sønn til jorden for å lære Israels barn at hans lov fremfor alt er en Kjærlighetens, Fredens og Rettferdighetens lov. En lov som gjelder for alle jordens mennesker, ikke bare for Israel. Hedningene tok Messias verdig imot da han kom, men jødene ville ikke vite noe av ham. Forståelig nok, siden den Messias de ventet på var en mektig konge-sønn og hærfører. Men i stedet kom altså Jesus, uten rustning, sverd eller krone, og ba dem om å elske sine fiender, og vende det andre kinnet til. De døpte hedningene fikk derfor sin plass i Guds folk på lik linje med jødene. For ingen hadde automatisk arverett til Guds rike, selv om de tilhørte det gamle Israel. En omvendelse måtte til også for dem.

Og en omvendelse må naturligvis til for oss også, brødre og søstre! Det er derfor Kirken kler seg i fiolett farge, – botens farge, hvert eneste år når julen nærmer seg. Den fiolette fargen skal minne oss om at også vi, i likhet med alle som kom for å la seg døpe av Johannes i Jordan, må legge av oss det gamle, vende om, og ta en ny retning. Da kan Frelseren ta bolig i våre rene hjerter, og rettlede sjelen på frelsens vei

Kirken har jo, som vi hørte i forrige søndags preken, forstått i tiden som har gått siden Johannes forkynte omvendelse ved Jordans bredd, at Herrens dag allerede har kommet. Ja, Kirken har forstått at Herrens dag, det er akkurat her og nå! Herrens dag og Himlenes rike, det er Jesus Kristus Guds Sønn, – og hver eneste gang vi kommer sammen for å feire den hellige eukaristi, er han til stede her sammen med oss. Da kommer han til hver og en av oss personlig, samtidig som han er til stede for alle Guds barn i hele universet. Og det var akkurat det Johannes mente, da han ropte: Vend om, for Himlenes rike er nær!

Og når Gud så til slutt kommer med sin nyskapelse, og smelter fortid, nåtid og fremtid sammen til kun å bestå av ham og oss, da er han ikke lenger bare nær, – da er han alt i alle!

+ I Faderens og sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen