Kjære brødre og søstre,

I år 2000 kom den anerkjente filmen «Saving Grace», som forteller historien om pave Johannes’ uventede flukt fra Vatikanet. Misfornøyd med de pompøse seremoniene, forkledde han seg og forlot sin residens. Han søkte tilflukt i en avsides landsby, preget av fattigdom og isolasjon på grunn av en epidemi.

Ved landsbykirken lå en underjordisk brønn som tidligere forsynte innbyggerne med vann gjennom en vindmølle. Men vindmøllen var ødelagt, og ingen visste hvordan den skulle repareres. Livet i landsbyen var tungt. Alle var opptatt med å kjempe mot sykdom for å overleve, og ingen besøkte lenger kirken, som gradvis ble forlatt. Selv sognepresten forlot sin stilling for å arbeide som gjeter.

Midt i alt dette bestemte pave Johannes seg for å bli og hjelpe innbyggerne. Han organiserte dugnader for å rydde kirkegården og inspirerte landsbyboerne til å samarbeide om å reparere vindmøllen som ga vann til hele landsbyen. Samtidig brukte han tid med folket – spesielt de fattige, syke og sårbare, og viste dem omsorg og kjærlighet.

Etter mye hardt arbeid og motgang ble vindmøllen til slutt reparert, og vannpumpen kom i drift igjen. Først da oppdaget landsbyboerne at deres ukjente hjelper var den savnede paven. Han ble umiddelbart sendt tilbake til Vatikanet. Filmen avsluttes med at pave Johannes leder en messe, hvor en stor folkemengde, inkludert innbyggerne fra landsbyen og den hjemvendte sognepresten, deltar.

Paven hadde ikke bare gjenopprettet landsbyens vannforsyning, men også deres tro og fellesskap.

Kjære brødre og søstre, dagens evangelium minner oss om Jesus Kristus, som ble født som et menneske – Emmanuel, «Gud med oss». Dette navnet har en dyp betydning.

Profeten Jesaja forutsa: «Jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og hans navn skal være Emmanuel» (Jesaja 7,14).

Fra skapelsens øyeblikk har Gud alltid ønsket å være nær menneskene. Selv da synden kom inn i verden, lovet Gud å sende en frelser. Gjennom historien har Gud vært med sitt folk på mange måter: Han gjorde dem til sitt utvalgte folk, ga dem sin lov gjennom Moses, og forberedte dem på frelsen gjennom profetene. Til slutt, «da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for å kjøpe oss fri og gi oss barnekår» (Galaterne 4,4-5).

Dagens evangelium forteller om Jesu opprinnelse. Gjennom Den Hellige Ånd ble han unnfanget av Maria, og Josef ble utvalgt som hans fosterfar.

Slik ble Jesus virkelig Emmanuel – Gud med oss. I løpet av sine 33 år på jorden forkynte han evangeliet, møtte mennesker fra alle samfunnslag og viste særlig omsorg for de fattige, syke og sårbare. Gjennom ham «fikk blinde syn, lamme gikk, spedalske ble renset, døve hørte, døde sto opp, og evangeliet ble forkynt for de fattige» (Matteus 11,5).

Før han steg opp til himmelen, lovet Jesus: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matteus 28,20). Han er fortsatt nær oss – gjennom Kirken, sitt ord, sakramentene og spesielt i eukaristien.

Han er også til stede i de fattige, de svake og i hjertene til oss alle, for vårt legeme er Guds tempel.

Guds kjærlighet driver ham til alltid å være med oss, ikke bare for å støtte oss, men også for å være et forbilde.

Har vi noen gang kjent gleden av å ha «Gud med oss»? Har vi erkjent vårt kall som Guds barn, gitt oss av Jesus?

Kjære brødre og søstre, i dag ser vi tilbake på våre familieliv og innser hvor ofte vi mangler tid til å være til stede for hverandre. Vi forsømmer å vise omsorg, kjærlighet og tilgivelse, noe som fører til tap av fred og lykke i hverdagen.

Å, Herre, Emmanuel, du som er med oss – fortsett å veilede, elske og hjelpe oss, slik at vi alltid kan være nær deg i både gleder og sorger. Amen.