Brødre og søstre,

selv om de fire Evangeliene bringer oss mye av akkurat de samme opplysningene, kan vi legge merke til at de nesten aldri er helt like. Og siden det er ganske få episoder fra Jesu liv som er gjengitt helt samstemt av de fire evangelistene, må det bety at de ikke hadde akkurat den samme oppfatning om hva som var viktigst å fortelle om.

Men noen hendelser er gjenfortalt på nesten samme måte hos alle fire, og det er når vi leser disse tekstene at vi må vi skjerpe oss, for det betyr at handlingen er av stor betydning. Både betydning for vår forståelse av hvem Jesus Kristus var, og er, og for hva han kom til jorden for å utføre

Og det er en av disse viktige hendelsene vi hører om i evangelieteksten i dag. For er det noen steder der de fire Evangelistene er samstemte, så er det nettopp når de forteller om døperen Johannes. Jesu’ Kristi forløper, som vi hørte om gjennom hele adventstiden. Stemmen som ropte; Gjør veien klar for Herren! Og sa: Se, der er Guds lam, han som tar bort verdens synd. Han visste tydeligvis hvem Jesus var da han så ham, men likevel, da han satt fengslet, sendte han disiplene sine av sted for å spørre: Er det du som skal komme, eller skal vi vente en annen?

Ja, den jødiske tro hadde på Jesu tid et konkret behov for at noen skulle dukke opp før den lovede Messias kunne komme med sin frelse. Og når vi hører Johannes sier: Han var før meg, så er det for å understreke at Jesus er Guds Sønn og Messias helt i fra opphavet av, og ikke var noe han ble under dåpen i Jordan, da Den hellige Ånd kom over ham.

Og det viktige i evangelienes samstemte budskap når de forteller det vi hører om Jesu dåp i dag, er at hans dåp er et bilde på alle de troendes dåp! Jesu dåp er den portalen som fører oss fra mørke til lys, fra vantro til Tro, og fra døden inn til det evige liv.

Dette er ikke så lett å få med seg under en spedbarnsdåp, som vi vanligvis praktiserer, men det kommer tydelig frem ved en voksendåp. For en voksen person som selv har bedt om å bli døpt, og har gjennomgått sin katekumen-etappe, kan oppleve den sakramentale handlingen på en konkret og tydelig måte. For da avsverger den som har kommet til troen de onde krefter, og går gjennom døden sammen med Kristus, for å tre inn i et nytt liv i samfunn med ham. Og det er dette som viser oss at dåpen ikke bare er et bilde på omvendelse ved vannet, men også på den Åndelige dåp, til evig liv. Jesus ga, ved sin egen dåp, den primitive Kirken de liturgiske riter for innstiftelsen, ritene som åpner for at den nydøpte skal kunne tre inn i det samfunn som består av alle Kristustroende.

Det kan virke litt rart at Jesus ikke døpte noen selv, mens han levde på jorden! Det var disiplene som døpte, og de døpte mange! Det var gjennom dem Kirken handlet, mens Jesus formidlet frelsens mysterier ved Den hellige Ånd, de mysterier som gir kraft til sakramentet. Og sånn fungerer det fremdeles.

Det kristne kallet er samtidig både personlig og subjektivt, óg universelt og felles. For når Gud kaller hver og én av oss personlig, som den individuelle skapningen vi er, så kaller han samtidig hele Kirken og menigheten, altså det fellesskapet som vitner om Kristi lys i verden, det fellesskapet som er; Lumen gentium. Det individuelle kallet har nemlig samtidig et universelt aspekt i seg, i og med at Guds frelse gjelder alle mennesker. Det er Kirken i verden som er det sakramentale tegn på at Kristus bringer lys ut til hele menneskeheten.

Etter feiringen av Jesu Kristi fødsel, feriret vi så Épiphanie, da Herren åpenbarte seg for de tre vise menn. De representerte alle verdens land og folk, og trofaste i kallet de fikk, fant de veien frem til verdens Frelser. Og også vi, alle vi som tror og har fått se hans herlighet, har samtidig fått tildelt det store ansvaret det ér, å bringe Frelserens lys og kjærlighet videre ut til alle mennesker i hver eneste lille avkrok av den store vide verden.  

+ Amen