Brødre og søstre,
Gud ble menneske, for at mennesket skal bli Gud, – sa den hellige Ireneus, en av Kirkens tidligste og største teologer. Og det er akkurat dette Evangeliet forkynner for oss denne andre søndagen i fastetiden, hvor Jesus igjen befinner seg på toppen av et fjell. Og her får vi, sammen med tre av hans mest betrodde apostler, være vitner til en hendelse som er vanskelig å beskrive med ord.
Evangeliene er nesten som historiske bildebøker, og formidler ikke først og fremst det Jesus gjorde fra dag til dag, slik som historiske biografier flest. Nei, evangelistene valgte nøye ut de viktigste hendelsene, med de største teologiske poengene, og ved hjelp av billed-tablåer formidler de det Gud ønsker å si oss gjennom Jesus Kristus.
Men nøkkelen til det teologiske budskapet er at vi alltid må lese det på evangelistenes, altså forfatternes, premisser. For først da kan vi stille de riktige spørsmålene, eller de spørsmål som vil gi oss best oppklarende svar.
Dagens evangeliefortelling om Forklarelsen på Berget, har ofte også blitt kalt Kristendommens budskap i et nøtteskall. For det er en hendelse så rik på informasjon, og full av teologisk betydning, at den forteller oss både hvem Jesus er, hva han kom for å gjøre, og også hva vi mennesker er kalt til å bli.
Ved forklarelsen på Berget åpenbarer Guds hellige Treenighet seg for andre gang i Evangeliene. Den første var ved Jesu dåp i Jordan, og da var bare Johannes Døperen til stede. Denne gangen er det Moses og Elias som får skue mysteriet. Moses, den jødiske lovens far, og Elias, den fremste av alle profetene. Og det de blir vitne til er at Jesus er oppfyllelsen av både loven og profetene. I den gamle pakts tid var de begge nær ved å skue Gud på fjellet Horeb. Og det de den gangen bare kunne ane, får de nå se fullt og helt, for Gud er trofast i sine løfter.
Og også tre av apostlene får nå se gudsmysteriet åpenbare seg i Jesus Kristus. De får se at menneskesønnens skikkelse gjennomstrømmes av et guddommelig og blendende lys. De får se den Hellige Ånd stige ned til dem i form av en sky, og de hører Faderens røst som sier:
Dette er min Sønn som jeg har kjær. Akkurat det samme som ble sagt ved Jesu dåp i Jordan. Men, denne gangen legger også røsten til: Lytt til ham! Og det er en oppfordring direkte til apostlene. Til Peter, alle apostlenes leder. Til Jakob, som ble det første vitne om troen ved sin martyrdød. Og til Johannes, han Jesus elsket, som gjenkjente gudsmysteriet i sin Herre og mester, gjennom sin egen kjærlighets klarsyn. Ja til apostlene rettet Faderen budet: Lytt til ham! For dét de snart skulle ut og forkynne for all verden, måtte de selv først ha lyttet til.
Det som hender med Jesus for øynene på de skrekkslagne apostlene blir på gresk kalt metamorfose, på latin transfigurasjon, og har blitt oversatt til norsk med: forvandling, eller forklarelse.
Jesu menneskeskikkelse gjennomgikk altså en forandring der oppe på fjellet, eller rettere sagt; hans menneskeskikkelse ´viser seg for første gang helt forklaret! For hvor er det vi ellers hører om at Jesus ikke var gjenkjennelig i Evangeliene? Jo, det er først etter hans oppstandelse fra de døde, da Maria Magdalena kom til graven påskemorgen. Hun så Jesus, der han satt og ventet på henne, men trodde det var gartneren som satt der, helt til han talte til henne. Da ble hennes øyne åpnet.
Noen dager senere dukket Jesus opp ved de to disiplene på vei til Emmaus, og han slo følge med dem. Heller ikke de kjente ham igjen, før de satt til bords om kvelden, da han brøt brødet og uttalte innstiftelses-ordene kjente de ham igjen og så forsvant han for deres øyne!
Det som hendte under forklarelsen på berget kan derfor kalles en foregripelse, eller en liten forsmak, på det som skal komme. Siden Jesus Kristus tok vår menneskelige natur, levde som et menneske blant mennesker, og døde som et menneske, blir den herligheten han nå viser seg i for apostlenes øyne et tegn på hva mennesket er kalt til. Eller, en bekreftelse på det den hellige Ireneus sa:
Gud ble menneske for at mennesket skal bli Gud
+ I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen