Kjære brødre og søstre,

I dagens evangelium snakker Jesus om hyrder og får.

Hva er en god hyrde? Hva er en dårlig hyrde? Hva er et hengivent får? og hva er et troløst får?

For det første er det en god hyrde som alltid elsker flokken sin: Han forstår og har empati med dem. Han bryr seg om dem og er villig til å ofre seg for dem.

Dagens evangelium forteller oss hva en sann hyrde er: « Gjennom porten kommer fårehyrden selv. For ham lukker dørvokteren opp, og fårene hører hans stemme; så kaller han hvert av sine ved navn og leder dem ut. Når han har alle sine utenfor, går han i spissen for dem, og fårene følger ham fordi de kjenner ham på stemmen.» (Johannes 10:1-4)

Jesus erklærte om seg selv: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine får, og mine får kjenner meg» (Joh 10:14).

Sannelig, Jesus er den gode hyrde: For han kjenner ikke bare hver enkelt sau, men han leter også etter de bortkomne sauene: «Jeg vil lete etter mine får og ta vare på dem» (Esek 34:10).

Jesus tar vare på og forbinder de sårede og syke sauene: «Jeg vil lete opp de bortkomne sauene og samle dem og føre dem tilbake. Jeg vil forbinde de sårede og styrke de syke» (Esek 34:16).

Jesus gir sine får et rikt liv: «Jeg er kommet for at de skal ha liv, og liv i overflod» (Johannes 10:10).

Alt dette ble konkret demonstrert gjennom hans handlinger i løpet av hans tre år i det offentlige liv: Han møtte selv syke og helbredet dem, og han tilga syndere. Han er selv faren i «lignelsen om den barmhjertige faren» (Luk 15,11–32), hyrden i «lignelsen om den bortkomne sauen» (Luk 15,4–7) og kvinnen i «lignelsen om den bortkomne mynten» (Luk 15,8–10) Han selv aksepterte å ofre sitt liv for flokken (Joh 10:11), og ga dem evig liv: «Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd» (Joh 10:28).

For det andre snakker Jesus også om en dårlig hyrde, en  som er en tyv og en røver. Han kommer ikke inn i sauekveen gjennom porten, men stiger over muren et annet sted. Han kommer bare for å stjele, for å slakte ned og ødelegge flokken (Joh 10:10).

En dårlig hyrde er virkelig en som ikke er ansvarlig for flokken sin: «Han bryr seg ikke om de bortkomne fårene, han leter ikke etter de bortkomne, han pleier ikke de skadde, han gir ikke næring til de friske» (Høysangen 11:16a) Dette er en som ikke bryr seg om dem han er satt til å passe, men bare tenker på seg selv, og som lett utnytter flokken for å tjene sine egne behov, slik profeten Esekiel sa: «Dere drikker melken, dere kler dere med ullen, dere slakter de fete fårene, men dere bryr dere ikke om flokken» (Esekiel 34:3).

En dårlig hyrde er en som gjeter flokken grusomt og hardt (Esekiel 34:3). Han er en hyrde som driver bort og ikke bryr seg om fårene (Jeremia 23:2b); og han skader alltid flokken og kan føre til at den spres (Jeremia 23:2). Dermed elsker ikke den dårlig hyrden flokken sin. Han bryr seg ikke om dyrene og er ikke villig til å ofre seg for dem; tvert imot utnytter han flokken og tvinger dem til å ofre for sine egne private interesser og ønsker.

For det tredje høre vi også om hengivne får som hører hyrdens røst. Jesus sa: «Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem. De følger meg, og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt» (Joh 10:27). Et hengivent får vet hvordan han skal lytte til og kjenne sin hyrde. Det er villig til å gjøre alt sin hyrde vil. Samtidig må et hengivent får vite hvordan han skal stole på, betro seg til og elske sin hyrde som alltid har tatt vare på og pleiet ham  og de andre dyrene, og sørget for at de har hatt liv og levde overflod.

For det fjerde opptrer vi som dårlige får. Dersom vi kaller oss kristne, men som ikke lever i henhold til dåpens ånd, som betyr å forsake det onde og bekjenne troen. Det innebærer at vi ikke praktiserer nestekjærlighet, slik Jesus sa: «For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var en fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.» (Matt 25,31-46).

Et dårlig får lytter ikke til og kjenne sin hyrde. Det dårlig får elsker ikke og respekterer ikke sin hyrde. Det skal gjøre alt på sin egen måte, ikke sin hyrde.

Kjære brødre og søstre, i dag er det en god mulighet for hver av oss til å reflektere over livene våre og vurdere om vi er sanne hyrder eller dårlige hyrder. Vi er hengivne får eller dårlige får.

Herre, hjelp at hver og en av oss kan bli gode hyrder og hengivne får i din flokk og i Kirken.

Amen