THERE’S NO PLACE LIKE HOME

Borte bra, hjemme best. Dette var et av de første uttrykkene jeg lærte da jeg flyttet til Norge for mange år siden. Vi kan ikke overdrive betydningen av å ha et hjem, tror jeg.

Men hva betyr egentlig et hjem? Å være hjemme er ikke det samme som å eie et hus eller en leilighet. Å være hjemme innebærer at vi står i forhold til andre mennesker,  – mennesker som gir oss en følelse av tilhørighet, og som godtar oss slik vi er. 

Et hjem er først og fremst arnestedet for kjærlighet og nært fellesskap. Dette ser man tydelig hos barn. For et barn er hjemme ikke så meget et sted som en tilstand. En tilstand der kjærlighet og tillit råder. Et barn kan reise mye rundt omkring uten å føle seg hjemløs, så sant det er omgitt av kjærlige foreldre eller omsorgspersoner.

Slik er det også for alle som har et nært forhold til Gud. Vi er alle Guds barn, og vårt hjem er i hans hus, der hans rike er. I evangeliet som nettopp ble lest, hørte vi hva Jesus sa til disiplene under den siste nattverd de hadde sammen. Han sa at han skulle forlate dem – en nyhet de mottok med sorg og forferdelse. Men Jesus trøstet dem og sa: «I min Fars hus er det mange boliger. Jeg går jo dit for å gjøre i stand en plass til dere. Jeg kommer tilbake og henter dere, for at dere også skal få være der jeg er.» Jesus sier akkurat det samme til deg og meg. Han inviterer oss også til sin Fars hus, til Faderens hjem. Der er det plass nok til oss alle – ja, der er det rom for mange forskjellige mennesker!

For mange år siden, da min kjære far lå på dødsleiet, på sykehuset, var noe av det siste han sa: Joseph, jeg drar hjem. Så tenkte jeg for meg selv: han er skikkelig forvirret: han er åpenbart ikke i stand til å dra hjem. Det var først etter begravelsen at det falt meg inn at han hadde rett, fordi han hadde dratt til sitt evige hjem i himmelen.

Hvordan finner vi veien til vårt evige hjem med Gud? Dagens evangelium gir oss svaret, for Jesus sier: «Jeg er veien. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg». Jesus ikke bare viser oss veien;  nei han er selv veien. Han sier: Jeg er veien, jeg er sannheten, jeg er livet. Gjennom dåpen ble vi forent med den oppstandne Kristus. Hele vår eksistens ble forvandlet, for vi er blitt delaktige i Veien, Sannheten, og Livet.

Jeg begynte med å si at hjemmet er det stedet der man hører til, der man vet seg trygg. I Johannesevangeliet kap. 15 sier Jesus, i den engelske oversettelsen: ‘Make your home in me, as I make mine in you’.  I den norske bibeloversettelsen lyder det samme Jesus-sitatet slik: ‘Bli i meg, som jeg er i dere’. Forskjellige oversettelser kan altså ha litt forskjellige nyanser. Men hele poenget er det samme, nemlig at vårt forhold til Gud er så intimt, så trygt.

Pga. av Jesu oppstandelse og pga. Den Hellige Ånds komme, er tilværelsen vår allerede forvandlet. I dagens evangelium sier Jesus til oss: Dere er i meg og jeg i dere.  Som troende kristne kan vi si at vi allerede, er hjemme.

Tenk over det. Lev deg inn i det. For et utrolig mysterium! Er vi virkelig i stand til å ta det inn over oss?