Brødre og søstre,
av oss, som ikke bare har fått lov til å kalle oss Guds barn, men som også tror at vi er det, forventes det at vi anstrenger oss litt, for å leve i pakt med Guds vilje. Og for å få dét til, kan vi, som vi vet, få hjelp og inspirasjon av de hellige Evangelier. Og svært mange av Jesu’ lignelser i evangeliefortellingene handler nettopp om hvordan Gud utøver sin pedagogikk.
Når vi i dagens første lesning hører Jesu kloke formaninger fra Siraks sønns visdomsord:…Tilgi din neste den urett han har gjort, så skal også dine synder bli tilgitt når du ber! Hvordan kan du vente legedom fra Herren om du holder fast på vreden mot din neste?,…
…så er det antagelig kjente formaninger for de fleste av oss. Men egentlig er dette en leveregel som hever seg høyt over den som opprinnelig gjaldt, og som i beste fall forlangte: like for like, og urett for urett! Gjennom å oppdra sitt folk har Gud hele tiden forsøkt å mildne de forherdede hjerter, fra den gangen det het; øye for øye og tann for tann.
Nå ber Gud oss i stedet overlate dommen til dommeren selv, for det er bare han som vet hva som skjuler seg i dypet av menneskets hjerte. Bær ikke nag til din neste, og bær over med de andres feil, -står det skrevet i Visdommens bok. Likevel, selv om dette i høyeste grad er en Gudsinspirert menneskevisdom, er det ikke Guds siste ord i hans pedagogiske oppdragelse. Nei, for som vi så inderlig godt vet, er Guds siste ord hans eget Ord; det Ordet som ble menneske.
Så egentlig kunne vi like godt ha sagt at den ene og sanne Gudsvisdom ikke kommer fra Jesus Sirakssønn, men fra Jesus GUDS Sønn!
Når vi i dagens lignelse hører Jesus si; – Således kan Guds rike lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine embedsmenn,er det tydelig at den guddommelige pedagogikken nå har flyttet seg opp til et høyere nivå! Nå er det ikke lenger snakk om: like for like, – ikke engang; gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg, – den logiske etikk, som sier at vi skal elske dem som elsker oss. Nei, fra nå av er det Åndens etikk som skal gjelde. Og Den hellige Ånd vil at vi også skal elske dem som går oss imot. Derfor vil Jesus at vi vender blikket bort fra oss selv og vårt eget, for heller å fokusere på Gud og hans Rike.
Faderens guddommelige pedagogikk åpenbares så ofte i Evangeliene, at det kan virke som om det er en slags manual for oppdragelsen av menneskene. Vi ser det i lignelsen om arbeiderne på vinmarken, hvor alle får akkurat den samme lønn uansett arbeidstid. Hos den fortapte sønn, som får alle sine synder tilgitt fordi han angrer. Og hos mannen som mistet ett av sine 100 får, og lot de 99 greie seg selv, helt til han fant dette ene igjen!
Gud vil at vi skal forstå hva som er hans vilje med oss. Så når han til slutt åpenbarer seg for menneskene gjennom Sønnen, gjør han det først for de aller minste. Han setter seg til bords med syndere. Han omgås de urene. Tar de utstøttes parti. Trøster de sørgende. Gir håp til de håpløse, og helbreder de syke. Og ikke minst lærer han oss den bønnen han selv ber til sin Far, – som alle kristne ber hver eneste dag, hvor det heter: Forlat oss vår skyld, som vi óg forlater våre skyldnere!
Hva Guds Visdomsord fremfor alt ønsker å lære oss, er at det bare er ved å tilgi andre, at vi selv kan forvente å få tilgivelse hos Gud. Derfor sier Jesus; Vær fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen!
Men dette handler ikke bare om de ytre etiske påbudene, det dreier seg først og fremst om det ansvaret vi har som Guds barn. For når vi en gang har fått del i Guds liv, forventes det av oss, at vi lever etter Den hellige Ånds etikk.
Og Åndens etikk vil ikke bare forandre oss. Den vil forvandle oss! Jesus forventer seg faktisk noen guddommelige egenskaper når han utfordrer oss og sier: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere! Han vil at vi i det minste forsøker. Og selv om fornuften vår sier at det ikke er mulig å elske en fiende, vet vi samtidig at ingenting er umulig for Gud. Og er det mulig for Gud, så kan det også bli mulig for oss, i og med at Guds Ånd bor i våre hjerter
Vi har lært at Guds Ånd er kjærlighetens Ånd. Men glemmer litt for ofte at Guds Ånd også er barmhjertighetens og tilgivelsens Ånd! Og det Gud fremfor alt ønsker å lære oss gjennom sin guddommelige pedagogikk, er at tilgivelse og barmhjertighet er noe uendelig mye mer, og uendelig mye større, enn den juridisk utmålte rettferdighet.
Den Guds Ånd som leder oss, vil til slutt føre oss helt inn i Guds mysterium. Men fordi Guds mysterium foreløpig holdes skjult, ønsker Jesus å fortelle oss, at dypt der inne befinner saligheten seg.
Derfor sier han fortrøstningsfullt: Salige er de barmhjertige, for de skal selv finne miskunn!
+ I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen