Festen for Herrens dåp 2018, År B
Brødre og søstre,
med festen for Herrens dåp avslutter Kirken juletiden, som vi nå har feiret fra midnattsmessen julenatt, og frem til Epifani, eller Herrens Åpenbaring som vi feiret i går. Herrens dåp ble tidligere feiret den 13. januar, men fordi Kirken mener at det er en så viktig fest at alle bør kunne ta del i den, ble den flyttet til første søndag etter Epifani.
Og Herrens dåp er en svært viktig fest! Også den en åpenbarings-fest, bare av et helt annet slag enn julen. For under Herrens dåp i Jordan, ble et lite glimt av Guds Hellige Treenighets mysterium åpenbart for første gang, da Jesus steg opp av vannet, den Hellige Ånd senket seg ned over ham i en dues skikkelse, og Faderens røst fra himmelen sa: Du er min sønn som jeg har kjær, du har all min yndest.
Matteus-evangeliet forteller historien om de hellige tre konger, at stjernen ledet dem frem til Guds-åpenbaringen i krybben, og at de representerte alle folkeslag. Dermed bryter Matteus med den tradisjonelle jødiske nasjonalismen, for å følge en annen strømning. Den er riktignok like jødisk, men den ser Guds lovede Messias i et mer universelt perspektiv, som legger vekt på at Gud skapte Adam som det første mennesket i menneskeheten, og ikke som det første mennesket i Israels folk.
Denne tanken bragte med seg et kristologisk spørsmål; nemlig spørsmålet om når Jesus ble Guds Messias. Vi vet han er Guds Sønn og Guds Ord fra evighet, men siden Messias betyr den salvede, må Jesus på et aller annet tidspunkt også ha blitt salvet. Alle kongs-emner måtte salves før de kunne innsettes i sin misjon som konge. Vi vet at kong Saul og kong David ble salvet, men når skjedde dette med Jesus? Vel, etter all sannsynlighet er det akkurat denne hendelsen vi hører om i evangeliet i dag. At Jesus ble salvet til Guds Messias idet han mottok dåpen i Jordans vann, og den hellige Ånd steg ned over ham i en dues skikkelse.
Med sin dåp viser Jesus oss den veien han skal gå. Han er uten synd, men stiger likevel ned i Jordans vann for å motta Johannes-dåpen. Dette viser at han gjør seg fullstendig til ett med oss, i vår menneske-skjebne. Og samtidig viser han oss at veien som fører frem til Guds rike, er omvendelsens og ydmykhetens vei.
Vannet renser, men det kan også drepe! Og ved å stige ned i vannet, for så å stige opp av det igjen, foregriper Jesus sin påske. For bare ved å dø slik som oss, kunne han trekke oss med seg opp igjen! Opp av vannet i dåpen, og opp fra graven ved sin oppstandelse. Derfor både symboliserer og virkeliggjør vår egen dåp, at vi dør, blir begravet, og oppstår sammen med Kristus, til et nytt og evig liv i Gud.
Ved Jordans vann lot Gud akkurat det samme skje, som han gjorde i skapelsens morgen. Ordet lød, og Ånden svevet over vannet. Derfor gir ikke Kristus oss bare del i Guds liv gjennom dåpen, han trekker oss helt inn i den Hellige Treenighets innerste mysterium! Nå åpenbarer ikke Gud seg lenger for at vi skal tilbe ham langt borte fra! Nå trer han inn i våre liv, og gir oss samtidig sitt eget liv i gave.
Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere i Hellig Ånd, sier profeten Johannes i dag, og det er den samme Ånd som salvet Jesus Kristus til Guds Messias, og Universets evige konge, han taler om. Og fordi Kristus også salver oss med hellig Ånd i vår dåp, gjør Kirken apostelen Peters ord til sine, og kaller oss et hellig folk, og et kongelig presteskap. La oss derfor legge julen bak oss, brødre og søstre, og ta fatt på alle de oppgavene som venter oss i Kirkens mangslungne liv her på jorden. For vi som har blitt salvet til kristne, vi har akkurat som Jesus, blitt rustet til å fylle vår kongelige misjons-oppgave!
I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen