Mange av oss opplever at livet er hektisk. Vi løper fra det ene til det andre, og klager over hvor trøtte vi er og hvor liten tid vi har.

På sin måte er Jesus opptatt av det samme spørsmålet i fortellingen om Marta og Maria. Marta som har invitert Jesus hjem til seg, ser det naturligvis som sin oppgave å stelle i stand for gjesten sin. Det skulle bare mangle. Det er lett å forstå at hun blir irritert på søsteren som i tilsynelatende distraksjon unndrar seg vertsforpliktelser som ikke er til å unngå. Det er lett å støtte Marta i konflikten med Maria.

Men Jesus gjør ikke det. Det betyr ikke at han misliker det målrettede engasjement. Tvert imot. Legg merke til at fortellingen om den barmhjertige samaritan er plassert like før fortellingen om Marta og Maria. Igjen og igjen viser Jesus i Lukasevangeliet et frapperende engasjement for de fattige og utstøtte – og viktigheten av å tjene dem som er i nød.

Likevel byr han Marta å være tålmodig og bevare roen. Hvorfor? Antagelig finner vi svaret om vi fortsetter å lese samme kapittel i Lukasevangeliet. Rett etter vår fortelling går Jesus av sted for å be, og deretter forteller han disiplene om bønnens velsignelser. Vi får vite at det er bønnen som skal styre våre handlinger. Vår virksomhet blir altfor grunn og overfladisk om den ikke samstemmes med Guds eget engasjement for verden.

Det som Jesus kritiserer hos Marta er ikke hennes arbeid eller tjeneste, men hennes opphisselse og uro. Middelet var blitt viktigere enn målet. Det viktigste for Marte var ikke lenger å tjene, men å lykkes med hennes eget prosjekt, for å si det sånn. Fortellingen om Marte og Maria utfordrer oss til å unngå forvekslingen mellom middelet og målet. Bare ett mål er nødvendig for oss: altså å tjene Herren. Vi skal ikke bruke Herren for å oppnå våre egne personlige ambisjoner og prosjekter.

Nå er det sommer og fellesferien. I vårt moderne samfunn er ferie en tid for å lade opp batteriene for å være i form til å ta fatt på arbeidet igjen. Det er sikkert nødvendig, men det er ikke nok. Det kan skje også i ferien at vi blir som Marta: for eksempel med vår ustanselig bruk av mobiltelefonen osv. Mange opplever det som et paradoks at jo flere hjelpemidler vi får til rådighet, desto travlere blir det.

Dagens samfunn med ny teknologi og alle kravene som stilles gjør at det er vanskelig å komme til ro. Tenker vi oss om, oppdager vi at det bare er noe tull at vi må være i virksomhet ustanselig. Vi er uvant med stillhetens åndelige terapi. Det verste av alt er at jo mer aktive vi blir, desto flinkere blir vi til å argumentere for vår aktivitet. Mange av oss finner alltid grunner for å slite oss ut.

Men slik levde ikke Jesus. Han levde i en regelmessig veksling mellom aktivitet og tilbaketrukkenhet. Stadig hører vi at han trakk seg unna folkemengden for å be. Som Maria i dagens evangelium, måtte vi også ta tid til å være tause – og lytte til det som Gud har å si til oss.

Orgelmusikken som skal spilles under offertoriet i dagens messe ble skrevet av Mendelssohn. Teksten han brukte er fra Salme 37. Derfor skal jeg avslutte med å lese noen vers fra den salmen.

Vær stille for Herren og vent på ham!
Gi slipp på vreden, la harmen ligge!
Vent på Herren og hold deg til hans vei!
Han løfter deg opp så du arver landet.

Stol på Herren og gjør det gode.
Ha din lyst og glede i Herren,
så gir han deg alt ditt hjerte ber om!
Legg din vei i Herrens hånd!