Når vi i dag hører Jesus si: ”Dere er Jordens salt”, tenker nok de fleste umiddelbart på at salt setter god smak på maten, men samtidig at for mye salt kan være helseskadelig. La oss derfor se litt nærmere på hva som er saltets ulike funksjoner, så vi bedre kan forstå hva det egentlig er Jesus mener med denne metaforen.
I bibelsk tid utvant man salt fra salt-avsetninger ved Dødehavet. Men i tillegg til det hvite spise-saltet, lå det også mineral-plater på overflaten, som var salt som hadde mistet både kraft og smak, og dermed også sin funksjon. Dette ble blant annet brukt som katalysator når de brant kamelmøkk, som var den aller vanligste varmekilden i husholdet. Etterpå ble det hele bare kastet utover jordene, som avfall, eller en form for gjødsel.
Det hvite og svært verdifulle mat-saltet derimot, satte ikke bare god smak på maten, men det forlenget også matens holdbarhet. Dette var selvsagt svært viktig i et varmt klima, for at maten ikke skulle bli bedervet og gå i forråtnelse. Men i tillegg til dette har saltet også en rensende effekt på det levende kjødet. Vasker vi et sår med saltvann, blir det renset for bakterier, slik at man lettere unngår infeksjon!
Altså var kanskje saltets aller viktigste oppgave å forhindre forråtnelse og ødeleggelse. Og med dette i minnet blir Jesu metafor lettere å forstå. Han kaller rett og slett disiplene sine Jordens salt, fordi de ved å tro på ham, bidro til at Guds frelse fikk virke blant menneskene. Rense deres sjeler, og motvirke syndens fordervelse av hjertene. Men det saltet som var uten kraft og funksjon, ble som vi nettopp hørte, bare kastet ut som avfall.
Men Jesus sier også til vennene sine at de er ”Verdens lys”! For mens saltet, med alle sine gode krefter og egenskaper, virker usynlig i det stille, ubemerket for andre sanser enn smak og lukt, virker lysets kraft på en oppsiktsvekkende synlig måte! Ja, ”Som en by på et fjell, som ikke kan skjules!” sier Jesus. Derfor vil han at disiplene, at vi alle, skal være både Jordens salt og Verdens lys.
Han vil at vi skal virke som saltet i det stille, ja, men også at vi skal lyse for menneskene, slik at de oppdager våre gode gjerninger, og kan prise vår Far i Himmelen.
Og det er akkurat dette profeten Jesaia forkynner gjennom teksten vi hørte i dagens første lesning, når Gud taler gjennom ham og sier; ”Du skal dele ditt brød med den som sulter, sørge for klær når du ser en som er naken, og ikke svikte dine egne! For lar du ditt lys bryte frem som når dagen gryr, da skal dine sår snart leges og gro!” Selvsagt er det Jesus selv som er både Jordens salt og Verdens lys, og han kom for å utføre gode gjerninger! Men fordi vi i dåpen har blitt podet inn i Jesu Kristi legeme, kan også vi være lys og salt for verdens mennesker gjennom ham! For vi har blitt en ny menneske-slekt! En menneske slekt som ikke er født av forgjengelig kjøtt og blod, men av Guds hellige Ånd!
Jesus har tent sitt lys i oss, og kan derfor åpenbare sitt liv gjennom oss. Men, det forutsetter selvsagt at vi ikke setter vårt lys under en skjeppe. Av og til hender det nok at lyset vårt blafrer i vinden og skinner litt uklart, men ikke desto mindre er vi verdens lys, fordi Jesu Kristi lys skinner gjennom oss! Det skinner gjennom våre holdninger, gjennom vår adferd og gjennom vår tale. Ja, Jesu Kristi lys reflekteres i måten vi kommuniserer på med andre mennesker
Ved sin barmhjertige nåde gir Gud oss evig liv i gave, – en gave som tilgjengelig-gjøres for oss gjennom vår tro! Og det er bare takket være denne nådegaven Kristi lys kan skinne for våre med- mennesker gjennom oss!
I dagens evangelium, som er hentet fra Bergprekenen, legger Jesus stor vekt på vår salighet, – og det faktum at vår salighet ikke bare peker frem mot noe vi en gang skal bli, men på noe vi allerede er! Og for å fremheve hva det er som kjennetegner de som er salige, kaller altså Jesus sine venner; «Jordens salt og Verdens lys».
Men samtidig antyder han at verden kan gå til grunne ved synden, hvis de gode kreftene ikke får slippe til for å rense det som står i fare for å bli bedervet. Og disse gode kreftene, det er altså oss!
Derfor blir det spørsmålet vi står igjen med: Hva slags salt er det egentlig vi er for våre med-mennesker? Og; skinner vårt lys virkelig så klart, at alle de gode gjerningene kommer til syne? Det er det nemlig viktig at de gjør, for det er de gode gjerningene som er selve tegnet på at frelsens frukt er i ferd med å modnes, allerede her og nå!