Brødre og søstre,
I dag, en uke etter påskedag, avslutter Kirken sin åtte dager lange feiring av påskedagen. Vi har fått følge Kristus i hans lidelseshistorie gjennom den stille uke, vi har fått rope gledesbudskapet ut for all verden på påskenatt sammen med Maria Magdalena og apostlene; ”Kristus er oppstanden!” Nå, i dagene frem mot Pinse, skal vi også få følge dem på veien til Emmaus, med den oppstandne ved vår side. Men vil vi kjenne ham igjen? Vil vi se ham?
Med dagens søndag, som kalles domenica in albis depositis, eller hvitesøndag, var det også at de nydøpte la av seg sine hvite dåpsklær, for å igjen ta fatt på hverdagen, i sin nye tilværelse som brødre og søstre i Jesus Kristus. Denne dagen danner altså selve inngangsportalen til det nye livet; til Guds evige liv!
Herrens dag, er den første dag i uken, men den er også den åttende dag! Den dagen som følger etter skaperverkets syv dager, og danner innledningen til nyskaperverket! Slik Gud i opphavet begynte skapelsen av vår synlige verden på den første dag, innleder han nå nyskaperverket, det som er det usynlige skaperverk, på den åttende dagen!
Idet Kristus fødtes inn i Guds synlige skaperverk, ble han i alle ting, dog uten synd, et menneske slik som oss. Han levde et sant og ekte menneskeliv, og han led den virkelige døden på korset. Dette vet vi fordi det foregikk synlig, og i full offentlighet.
Men hele tiden, under pasjonens mange hendelser, var Kristi guddommelighet skjult for menneskene. Det var bare et lite fåtall utvalgte, – de som var til stede ved dåpen i Jordan, og ved forklarelsen på berget, som var klar over Jesu guddommelige identitet.
Når Adam viste sin ulydighet mot Gud i en hage øst for Eden, viste Jesus sin lydighet i en hage øst for Jerusalem, etter å ha etablert det evige minne om ham i kjærlighetsmåltidet med disiplene.
Og slik Isak ble bundet for å ofres av Abraham, alle troendes far, ble også Jesus ført bundet frem for Ypperstepresten. Isak bar selv sin offerved opp til Moriaberget, men han slapp å bli slaktet. Jesus, det umelende lam, bar selv korsets tre opp på Sions berg, han ble slaktet.
Fordi Jesus er både Gud og menneske, er hans påske, hans time, et så uendelig stort og viktig mysterium i frelseshistorien.
Da møttes Synlig og usynelig, menneskelig og Guddommelig, gammelt og nytt; i et stort smell, som fikk jorden til å ryste, og forhenget i Templet til å revne i to.
Når menneskene med egne øyne var vitner til pasjonen, den smertefulle henrettelsen av Jesus, var alt sammen iverksatt etter Guds egen plan. Det var menneskehetens egen gjenløsning man var vitner til, den som iverksatte det nye og usynelige skaperverket.
Derfor, brødre og søstre, er Den Hellige Ånds gave til oss en ny form for synssans, slik at vi skal kunne se og fungere i dette ny-skaperverket! Og det er Troen, troen på Jesus Kristus, som er vår nye synssans.
Troen, som ved Ånden gjør det mulig for oss å se Guds mening med sin egen sønns påske; forstå Jesu Kristi Time på jorden.
Gud lar oss få se den guddommelige Kristus, noe vi bekrefter dette når vi gjentar det som står skrevet; ”I ditt lys ser vi lyset”!
Og her har vi kommet frem til dagens Evangeliums kjente person Thomas, han som kalles Tvileren! Han ville se sårmerkene før han trodde, noe som bare betyr at han ville se det som var menneskelig! Men i stedet lot Kristus ham få se det som var Guddommelig! Kristus lot ham ved hjelp av Troens gave, få se ham i ny-skaperverkets stråleglans. Og Thomas så, og Thomas trodde! og han roper derfor; ”Min Herre og min Gud!”
Vår Katolske og apostoliske Kirke, er tuftet på apostlenes vitnesbyrd. Det var de som så, og det var de som trodde! Jesus hadde håndplukket hver eneste én av dem, for at de skulle bli utsendinger; som er betydningen av ordet apostel. De skulle bidra til at alle mennesker, på alle steder, til alle tider, rundt om på hele jordens krets, får del i det guddommelige ny-skaperverket, det som blir synlig for oss først når vi mottar Troens gave!
Og ved apostlenes guddommelige utsendelse, har troen på Kristi påskemysterium kommet helt frem til hver og én av oss, og det er oss Kristus mener når han sier: ”Salige er de som kommer til troen uten å se!” – Og derfor kan også vi, lik den hellige Thomas, istemme apostlenes bekjennelse;”Min Herre og min Gud!”
+ I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.
Amen