Brødre og søstre,

Hvert eneste år når vi nærmer oss pinse og slutten av påsketiden, er det tid for å kaste et ekstra blikk opp på den store fresken vår, som viser den oppstandne Kristus i all sin ære stige opp i den himmelske herlighet!

Det kan kanskje virke som om det liturgiske kirkeåret, med sin gjentagende syklus år etter år, dreier seg om et guddommelig drama.

  • Engelens budskap til Jomfru Maria, fødselen i Betlehem med Epiphanie og tilbedelse, dåpen i Jordan, forkynnelse og mirakler, til slutt den tunge veien opp til Golgata, for å gjennomgå lidelse og død. Det som måtte til for at oppstandelsen skulle kunne skje på den tredje dag.

Dagens fest kan absolutt virke som en konklusjon på alt dette, og vi har grunn til å tro at Kirken har ordnet alt med sin moderlige pedagogikk, for at vi skal kunne leve sterkere med i, og trenge dypere inn i, frelsens mysterium. Og det liturgiske kirkeåret er altså ikke bare et guddommelig drama. Nei, for det dreier seg tvert imot om selve åpenbaringen av herlighetens mysterium, det som bare befinner seg i Gud. Utfordringen for oss er naturligvis at Gud og hans herlighet er både tidløs og evig, siden Gud er uten begynnelse og uten ende. Derfor er Kirkens liturgiske år en minne-feiring, for at vi skal forstå og huske hvordan Gud ønsket å åpenbare sin herlighet for oss i tiden.

Når Lukas sier: Og ennå mens han lyste velsignelsen, skiltes han fra dem og ble tatt opp i himmelen, vil han simpelthen forklare oss at det er i mannen Jesus Gud åpenbarer sin herlighet for oss, ved at han kunne tale sin herlighet inn i tiden ved ham. Når Evangeliet beretter at disiplene så Jesus bli løftet opp i været før en sky tok ham bort for deres øyne, betyr det at det er Guds herlighet som er i denne skyen. Akkurat slik den var det ved Jesu dåp i Jordan, og forklarelsen på Berget.

Det er ikke sjelden vi støter på uttrykket Guds herlighet i Bibel- sammenheng. Men det er ikke så enkelt å forstå den hele og fulle betydningen av dette uttrykket, som på norsk også betyr ære. Også det et ord uten en presis betydning i våre ører. Opprinnelig betød ære den tyngde en mann kan oppnå i sosial sammenheng, og også hans ettermæle. For det norske samfunnet ble også en gang tuftet på begreper som ære, posisjon og status.

Guds ære har vist seg på forskjellig vis, og flere ganger som en sky. Men i mannen Jesus fra Nasaret, ble Guds herlighet holdt skjult. Og dette er faktisk en del av hemmeligheten i det kristne budskap; at Guds herlighet bare gir seg til kjenne for den som tror. Da gjeterne på Betlehemsmarken ble omstrålt av Guds herlighet, var det fordi de var de første som kom til tro! Og de ble ikke bare omstrålt, men fikk også se hvordan Gud åpenbarte sin ære i Jesusbarnet, allerede før de tre vise menn kom for å tilbe ham på Epiphanie.

Det er altså først ved sin himmelfart, at Kristus får en synlig del i Guds ære og herlighet, den han hadde hatt siden opphavet. Og derfor sier Jesus i sin yppersteprestelige bønn: Far, jeg forherliget deg på jorden, da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre. Altså er Jesu Kristi lidelse og død en del av Gud Faderens ære! Og når han videre sier: Nå ber jeg at du Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til, ber han sin Far om at hans herlighet skal bli synlig for disiplene ved himmelfarten. Akkurat slik som pater Couturier viser oss med sin freske.

Troens gave fra den Hellige Ånd, er troen på at Faderens herlighet og ære ble åpenbart i Sønnen. Men i tillegg innebærer Åndens gave noe mer og mye større enn dette! For Troens gave innebærer også troen på at også vi en dag skal få del i Guds herlighet og ære!

Og det betyr at Guds ære allerede nå er i ferd med å bli en del av oss.

Derfor sier den hellige Ireneus av Lyon: Guds ære er det levende mennesket. Noe som betyr, at det levende mennesket er ment å skulle representere Guds ære, akkurat det han sendte sin Sønn for å gjøre oss oppmerksomme på, på våre menneskelige premisser. Derfor kan vi altså med troens og hjertets øyne, skue Gud i Jesu Kristi herlighet, og gi ham all den takk og ære vi skylder ham, for alt han har gjort, og alt han stadig gjør, for oss og for vår frelses skyld. + Amen