Det mangler ikke på emner i dagens lesninger som det kunne passe å holde en preken over, men jeg har valgt temaet ’glede’. ”Juble for Herre, all jorden”, lød omkvedet i salmen vi hørte. Det løper en rød tråd av glede og fryd gjennom alle dagens lesninger!
I den aller første, den fra profeten Jesaia, får vi en vakker beskrivelse av Gud som en mor som tar seg av sitt barn. ”Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere”, sier Herren. Dagens evangelium avsluttes med Jesu ord ”Gled dere over at deres navn står oppskrevet i himlene.”
Som gutt hadde jeg en lærer hvis yndlingsbønn var: ”Fri oss fra triste helgener, Herre!” Nå tror ikke jeg at det finnes noe sånt som en trist helgen, for det å være hellig betyr å være full av fryd og glede.
Ikke sånn å forstå at vi skal gå rundt med et påklistret smil dagen lang. Jeg er ikke så begeistret for dem som sier: ”Smil, for Jesus elsker deg.” Ekte kristen glede stikker mye dypere og vil etter hvert som årene går, bli en del av den kristnes personlighet.
Spør man om hva lykke egentlig er, vil vel de fleste si at det er en følelse, men for meg er lykke en beslutning. Følelser varer ikke; de kommer og går, og vi klarer ikke å kontrollere dem. En beslutning vi har tatt, er noe langt større.
Da jeg arbeidet som lærer i Irland, åpnet jeg døren til klasserommet hver mandag morgen uten den helt store entusiasme foran dagens gjerning. Men jeg husker også tydelig at dersom jeg besluttet der og da, klokken 9 en mandags morgen, at jeg for elevenes skyld ville være opplagt, så ble jeg virkelig opplagt og glad før klokken slo 10! Det faktum at gleden ofte får følge av gode følelser, er imidlertid bare en tilleggsgevinst og ikke hovedsaken. Å ville bære gleden med seg inn i hverdagen, er en beslutning man tar, for å kunne glede andre og ikke bare for selv å være glad.
Det er alltid interessant å betrakte voksne når de omgås små barn. Som oftest forsøker de å være blide og glade og gjøre mange ting bare for å få et smil tilbake, som om dette er den eneste form for kommunikasjon et lite barn forstår. Det var nok dette Jesus hadde i tankene, da han sa at hvis vi vil inn i himlenes rike, så må vi bli som barn igjen.
Den Hellige Thomas Aquinas sa at den som ikke har evne til å glede seg og forstå en spøk, han må være moralsk usunn.
Men vi kan ikke snakke om glede, uten samtidig å tenke på alle verdens lidelser. I vår tid, godt hjulpet av massemedia, får vi daglig kjennskap til grusomheter og lidelser på alle kanter av verden. Den ekte kristne glede stiller seg ikke avvisende og kald til andres nød. Tvert imot. Kristen glede er spesiell og stikker dypt. Det er en glede som gjør oss i stand til å være medlidende, å lide sammen med og for andre. Slik bærer vi også en del av Kristi kors. Og slik tar vi del i Guds liv og i oppstandelsens store fryd. Tenk bare på hva Paulus sa i dagens andre lesning: ”Jeg for min del ønsker aldri annet å rose meg av enn vår Herre Jesu Kristi kors.”
Derfor kan vi kalle den kristne glede for påskemorgens glede, den vi også kjenner etter å ha fått del i Jesu lidelse, død og oppstandelse. Måtte vi, i hverdagens omgang med andre, alltid være levende vitner om kristen glede og kristent håp, i en verden hvor lidelsene er blitt altfor mange.
I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. AMEN.