DOMINIKANERNE TAKKER
FOR OVERVELDENDE RESPONS PÅ APPELLEN OM HJELP TIL Å PLANTE EN HEKK LANGS GJERDET MOT KOMMUNENS SØPLEKASSER. RESULTATET ER TIL VARIG GLEDE, OG EN STOR OPPMUNTRING FOR BRØDRENE.

FOR OVERVELDENDE RESPONS PÅ APPELLEN OM HJELP TIL Å PLANTE EN HEKK LANGS GJERDET MOT KOMMUNENS SØPLEKASSER. RESULTATET ER TIL VARIG GLEDE, OG EN STOR OPPMUNTRING FOR BRØDRENE.
6. søndag i påsketiden år C, p. Jon Atle o.p. 2013 Joh 14,23-29
Brødre og søstre,
påsketiden er en underlig tid. Først eksploderer den i ellevill glede, for så, etterhvert som henrykkelsen blekner og blir stadig mer vaklende, å gå over iusikkerhet og engstelse. I alle fall må disiplene ha opplevd det slik, når de bleminnet om den avskjeden som skulle komme, uten å vite hvilke konsekvenser det kom til å få for dem.
5. søndag i påsketiden år C, p. Jon Atle Wetaas, Joh 13,31-33+34-35
Brødre og søstre,
Gjennom hele påsketiden klargjør Jesus disiplene sine for følgende avden forestående avskjeden. Og i dag gir han uttrykk for at avskjedener nært forestående, og han gir dem et nytt bud; ”Elsk hverandre!”Men allerede før pasjonen, før han gikk til sin lidelse, holdt Jesus enavskjeds-seremoni for disiplene. Det var da han innstiftet nattverdenetter å ha utført fotvasken. og han holdt sin store og velkjente avskjedstale for disiplene. Også den konkluderte med at det erkjærligheten som er, og som alltid vil forbli, det første og største av alle kristne kjennetegn.
klikk på linken:
Katarinahjemmets web
nederst til venstre.
og søster Anne-Bentes 25-årsjubileum som søster, FEIRES MED MESSE I ST. DOMINIKUS KIRKE LØRDAG 25. MAI KL. 1800.
Henvendelse Haavar Simon Nilsen
haavar.simon@gmail.com
130221 Preken 3. uke i fastetiden, år C Søndag Luk 13 1 9
Gud er aldri fjernt fra sin skapning. Han omslutter den, omfavner den, vokter over den og opprettholder den hver dag, hver time, hvert minutt, hvert sekund. Tålmodig venter han på sin skapnings omvendelse – på de trege menneskehjertene som bare så motvillig lar seg forme etter Guds vilje. Han kjenner våre svakheter, våre lidelser, vår frykt, vårt hovmod, stedene i vårt indre der synden fortsatt biter seg fast i oss. Og han gir oss sakramentene, sine nådemidler – skriftemål og kommunion – så vi kan la oss omdanne, så vi kan åpne oss for hans nyskapende kraft, og for hans eget nærvær i våre liv.
SE Google: OPDACIA.ORG