I løpet av disse siste månedene har de aller fleste av oss vært tvunget til å gi avkall på mange aktiviteter som vi var så vant til – for eksempel: kino- og teaterbesøk, selskapelig sammenkomst med venner, utenlandsreiser osv. Og ikke minst har dere som er med oss via streaming, ikke fått lov til å være til stede i kirken for å feire sakramentene. Flere av oss har kanskje opplevd de siste elleve månedene som en slags forlenget fastetid. Det jeg vil anbefale, er at vi ser på det positive i situasjonen. For noen av oss er det slik at når vi ikke får lov til å gjøre en del ting, så får vi mer tid til rådighet. Her tenker jeg ikke på dem som allerede har det alt for travelt på grunn av små barn, krevende arbeidsdager og andre oppgaver. Men for oss andre – hvordan bruker vi denne tiden?
Hvordan kan vi bruke Corona-tiden til å tre dypere inn i fastetidens ånd? Fastens ånd er å sette sine egne behov til side for å rette oppmerksomheten mot Gud og hans vilje. Dette er å gå på tvers av samfunnets ånd, som sier at vi skal få våre behov oppfylt. Det er helt grunnleggende for forbrukersamfunnet at våre materielle behov skal stå i sentrum. Her er det liten forståelse for at også fasten er en tid for fornyelse og vekst – men på det indre plan. I fjor hevdet en samfunnsleder at mange muslimer var for slitne under ramadan. Egentlig er både faste og ramadan bevisstgjøringen om at det finnes en Gud som er større enn oss og som kaller oss til sitt rike.
Tradisjonelt har fasten vært knyttet til mat og drikke, og mange unngår alkohol eller søtsaker. Det er selvsagt nyttig og viktig. Men det kan være like viktig å gi avkall på andre ting enn mat. Hva da? I fastetiden kan den enkelte benytte anledningen til å øve seg i å avstå fra det som i utgangspunktet er godt, men som har fått for stor plass i livet. Flere benytter muligheten til å spørre seg selv: Hva er det som trenger å vike plass i mitt liv slik at noe viktigere får mer rom? Ut fra en tanke om at våre valg former oss, kan faste handle om bevisst å velge bort noe, for eksempel for mye TV. Eller droppe overflødig shopping og gi pengene til organisasjoner som Caritas. Flere bruker også tiden til å kjempe imot vår hang til å omtale andre mennesker på en lite flatterende måte. Eller hva med å ta kontakt med noen i fastetiden som du helst vil slippe å snakke med, men som trenger deg? Eller skvære opp med noen som du har noe uoppgjort med?
I dag velger flere en digital faste. Altså at de tar en førti dagers pause fra Facebook eller Snapchat fordi de rett og slett lever livet sitt gjennom sosiale medier. For mange er det blitt en refleks å ta opp mobilen i enhver situasjon. Denne fastetiden kan være anledningen til å ta et oppgjør med all støyen, forstyrrelsene og alle tingene som hele tiden vil ha vår oppmerksomhet. Vi utfordres til å skrelle bort det vi egentlig ikke behøver og til å rydde plass til det viktigste, nemlig kjærligheten – kjærlighet til Gud og til mennesker. Det handler om å sette grenser for seg selv slik at vi skaper et rom i vårt indre der Guds Hellige Ånd kan virke i oss. Med ønske om en velsignet fastetid.