I begynnelsen skapte Gud himmel og jord. Og alt var såre godt. Men som vi vet, for tiden er ikke alt såre godt.
De fleste ønsker vel at ting skal bli som før, at barn skal gå på skolen, også de store barna, at restaurantene skal være åpne, og at vi skal kunne gå i operaen og i søndagsmesse.
Men de som har greie på økonomi, sier, at alt blir neppe som før. Og noen, som Pave Frans, håper at alt skal bli bedre. Kanskje nettopp fordi vi må gi avkall på en del av det vi er vant til.
Så fastetiden kan kanskje være god pedagogikk: Fastetiden kan være en anledning til å øve oss i å legge det gamle bak oss… Være en ny begynnelse.
Alt var såre godt. Men som vi husker: mennesket likte ikke Guds skaperordning. Det førte til syndefallet og utdrivelsen av paradiset.
Men Gud er nådig og barmhjertig. Myten om Noas Ark vil si oss, at når ondskapen brer seg på jorden, griper Gud inn. Gud skaper en ny begynnelse. Noe som ligner paradiset. Han sørger for at dyreartene og menneskeheten overlever, og han tilbyr en ny pakt, en ny avtale med menneskeheten.
Og som vi hørte: tegnet på den nye avtalen, den nye pakten, er ikke menneskeskapt. Tegnet er regnbuen, som går fra himmel til jord.
Beretningen om Noas ark er en lærefortelling. Senere kommer en parallell fortelling: den om Babels tårn. Mennesket ble grepet av hovmod. Gud må gripe inn på ny.
Men så kommer vi til historisk tid: Abraham og Isak og Jacob og hans tolv sønner har virkelig levet. Tegnet på den pakten var omskjærelsen, som stadig praktiseres blant Abrahams barn.
Og Jesus Kristus har virkelig levet. Og er virkelig oppstanden fra de døde. Han markerte en ny begynnelse.

Johannesevangeliet, som vi ikke leste fra idag, begynner også med ordene:
I Begynnelsen: …»I Begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud.»
Men også Ordet, som ble menneske av kjøtt og blod, måtte først ut i ørkenen, hvor han var i førti dager og ble fristet av djevelen.
Da Hans oppgave var fullbrakt, hadde Han opprettet en ny pakt, en ny kontrakt mellom Gud og mennesker:»
«Dette er mitt blods kalk, den nye og evige pakts blod, som skal utgydes for dere til syndenes forlatelse.»
Som vi hørte fra 1. Peters brev: «… i Noas dager, da Gud så langmodig ventet mens arken ble bygd, og noen ganske få – åtte i alt – ble frelst gjennom vannet. Motstykket til dette er dåpen….».
Vi lever i den nye og evige pakt. Vi ble Guds barn i dåpen. Saligprisningene er statuttene i den nye pakt.
Kirkens førti dagers fastetid, er ment som innbydelse til å se hvordan vi bedre kan leve som salige. Gud gir oss vår naturlige forstand, og Gud opplyser oss og gir oss viljestyrke ved sin Hellige Ånd.
Og Pave Frans håper som sagt at alt skal ble bedre. Vi befinner oss jo i den paradoksale situasjon, at for nå å få hjulene i gang, bør vi konsumere mer. Samtidig vet vi, at når vi har råd til å kjøpe alt vi ønsker oss, men som etter kort tid fyller søppelhaugene, er det fordi medmennesker arbeider under slavelignende forhold i Asia.
Men hvis vi slutter å importere deres produkter, mister de arbeidet, og de blir ennå fattigere. Og vi vet jo også, at mange lands økonomi idag er avhengig av våpenproduksjon.
Så ikke alt kommer til å bli som før. Noe av verdens skjeve gang kommer til å bli rettet på.
Så vi kan se på krisa i optimistisk lys: Noe kommer til å bli bedre. Det kommer til å bli mer rettferdighet og fred, justitia et Pax.
Og som i Noas dager: det kommer an på oss, om verden blir god for alle mennesker. Om Guds vilje sker med alle hans skapninger.

«I begynnelsen»… For Jesus Kristus, var fristelsen i ørkenen en ny begynnelse, En begynnelse på en vei som gikk via kors og død til Oppstandelsen-
Kirken, Kristi legeme, vi, går den samme vei. I kirkens liturgi går vi med Kristus «opp til Jerusalem i signede fastetider.» Målet er Oppstandelsen.
I Oslo gikk jo de fleste glipp av Tegnet på bot på askeonsdag: askekorset på pannen. Så får vi heller gjøre hva tegnet Betyr: Bot – reparasjon – og omvendelse.
Gjøre fastetiden til en ny begynnelse!