Brødre og søstre,
atter en gang har lesningenes beretninger fortalt at Gud skapte verden på seks dager. Aller først skapte han lyset, og til slutt, før han hvilte, skapte han mennesket i sitt eget bilde. Derfor regnes dagen som starter akkurat nå, teologisk sett, som den åttende dagen. Fordi den kommer etter den syvende, og fordi den bringer oss det som teologene kaller ny-skaperverket.
Da Jesus sa: Det er fullbragt, idet han utåndet på korset, var det fordi han hadde fullført alt han var kommet til jorden for å gjøre. Og så hvilte også Jesus, i dypet av gravens mørke, før han på den tredje dag, – som altså teologisk sett blir den åttende, oppsto fra graven, til det nye skaperverket. Da sa Gud igjen: Det bli lys, og så tente han nyskapelsens lys, som er Kristi lys. Lumen Christi!
I opphavet skapte Gud den synlige verden og alt som finnes i den. Det nye skaperverket som Kristus erklærte for fullbragt da han hang på korset, er et usynlig skaperverk. Og det nye lys, påskes lys, Lumen Christi, er et usynlig, indre lys. Men ikke desto mindre er dette Kristi nyskaperverk minst like virkelig som den første verden Gud skapte i opphavet. Forskjellen er at dette skaperverket ikke er tilgjengelig for våre fysiske sanser. Det er bare vår åndelige synssans, og vår åndelige hørsel, som kan se og høre dette skaperverket. Og det er dette vi kaller TRO, noe vi hører bekreftelse på i Hebreerbrevet, hvor det heter: Tro er å ha full visshet om den virkelighet vi ikke kan se. (11, 1)
Troen, som er en gave fra Gud, gjør at vi ved dåpens mysterium får muligheten til å se Kristi lys, det åndelige lys. For det å tro, kan ikke mennesket prestere av seg selv. Akkurat som Jesus sa til Simon Peter da han bekjente at Jesus er Guds sønn; Dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, Simon sønn av Jona, men min Far i himlene.
Da Jesus døde på korset, var det i full offentlighet, og synlig for alle som var kommet til Jerusalem for å feire påske. Hans oppstandelse derimot, fant sted i all hemmelighet! Intet menneske var vitne til at Jesus steg ut av graven. Og senere viste han seg heller ikke for noen av Jerusalems innbyggere, bare for sine helt spesielt utvalgte venner. Hvorfor måtte det være sånn? Jo, nettopp fordi Gud ville at troen skulle være den synssans som kan se den usynlige virkeligheten.
Derfor har Gud ved sin nåde gitt oss del i troen. Troen på Jesu Kristi oppstandelse, den han selv sendte sine apostler ut i verden for å forkynne. Og det er bare derfor det nyskapelsens lys som strålte ut av graven på påskemorgen har kunnet spre seg utover hele jorden. Det har delt seg opp i myriader av små lys, tent av det ene store påske-lyset, det som symboliserer den oppstandne Kristus selv. Og akkurat sånn har vi startet midnattsmessen vår her i natt. Jesus oppfordrer oss innstendig, og sier: La deres lys skinne for menneskene! For selv om troen er blitt gitt oss som gave, er den ikke den type personlig gave som vi skal gjemme unna og beholde for oss selv. Troens gave kan bare vokse seg større og rikere når den deles med andre.
Brødre og søstre, i dette årets feiring av oppstandelsens mysterium, etter to lange år med sporadisk stenging av kirker og samfunn, og med den siste tidens rystende hendelser i Ukraina, kan vi nå være samlet her, for å se nyskapelsens lys sammen, med vår tros øyne! Vi ser det sammen, vi tror det sammen, og vi lar det slippe helt inn i våre hjerter sammen. Og hele tiden er våre lidende medmennesker med oss her og nå, i denne påskenatten. For over hele jorden tennes akkurat nå tusenvis av nye troens lys, for alle dem som lider, og som stoler på vår hjelp, og som setter sin lit til vår forbønn.
– For graven brast, og Jesus lever! Halleluja!