Himlenes rike er lik et sennepsfrø. Så sier Herren Jesus Kristus.

Denne lignelsen kan virke litt problematisk. Et sennepsfrø blir sådd. På 90 dager blir det en sennepsplante, 70 cm høy. Det er en ettårig plante. Kommer vinteren, dør sennepsplanten. Hvordan kan da Jesus si: Det blir til den største planten, ja, til et tre, med grener der himmelens fugler kan komme og slå seg ned?

Det er ingen gåte. Vi må huske at Jesus ikke snakker om jordbruk; han snakker om himlenes rike. Sennepsfrøet er lik det gode såkorn i hans første lignelse. Det gode såkorn, sennepsfrøet, er det som hører Riket til. Dette sennepsfrøet er vi som sitter her, kort sagt.

Å høre himmelriket til er å dra på en reise. En reise til hellighet. Vi starter i det små, som et sennepsfrø. Men vi lever ikke som en plante i en eller annen åker. Vi er mennesker, skapt i Herrens bilde, og vannet med vann som er helt spesielt: dåpens vann. Vannet med dåpens vann, med et sakrament, hva skjer med oss ?

Det som skjer, er at vi lever som mennesker som tilhører to verdener: denne verden, og den guddommelige verden. Da blir vårt liv en helt spesiell opplevelse. Vi, mennesker på veien til hellighet, men også syndere på samme tid, vi kan gjøre Guds vilje, forstå Guds ord, kalle Gud vår Far, elske ham, elske vår neste med en guddommelig kjærlighet. Å vokse som et tre, et tre med grener, og ikke bare som en plante.

Denne reisen til hellighet er ikke lett. Husk: vi hører to verdener til. Iblant er hjertet vårt forført av djevelen; vi begynner å imitere ugresset i åkeren, kan vi si.

Vi kan trøste oss med den hellige Paulus’ ord i Romerbrevet: Ånden kommer vår avmakt til unnsetning. Ånden selv går i forbønn for oss. Åndens forbønn for oss svarer til Guds egen vilje.

Og med ordene i Visdommens bok, kapitel 12 : du har gitt dine barn det gode håp at om de synder, gir du anledning til omvendelse.

Med andre ord : vannet av dåpens vann, mettet med Eukaristien, styrket gjennom Åndens forbønn, blir livet her på jorden større, det blir en fantastisk reise, fordi destinasjonen er noe større enn den man kan finne hos Norwegian Airlines eller et hvilket som helst flyselskap. Fordi destinasjonen er å høre himmelriket til. Å bli hellige, som vår himmelske Far er hellig.

Så: Herrens lignelse om sennepsfrøet er ikke problematisk. Men, det finnes et problem. Det som er problematisk, er djevelen. Djevelen, vår fiende, sår ugress. Igjen og igjen. Vi lever på en slagmark. Midt blant fristelser. Og den største fristelsen for oss er kanskje å leve smått. Å leve som en plante, ikke som et tre. Det er så lett, så koselig, å leve i det små. Å leve langt unna daglige kamper mot fienden. Er det ikke min første natur å leve i det små, i fred, sennepsfrø som jeg er ?

Ja, det er min første natur. Men hvorfor skulle det være min siste, min eneste natur ? Hvorfor dra tilbake til støv, når jeg er invitert til paradis, til livet i all sin fylde, til kjærligheten som aldri skal ta slutt ? Ånden kommer vår avmakt til unnsetning. Brødre og søstre, måtte vi alltid huske å be om hjelp av den Hellige Ånd. Å be til Gud Faderen, å be til vår Herre Jesus Kristus, og å be til den Hellige Ånd, Hjelperen, slik at vi, når skurtiden kommer, helliggjort og levendegjort kan stråle som solen i Faderens rike.