«Jeg kjente ham heller ikke». Disse ordene sier Johannes Døperen om Jesus i dagens evangelium. Men dette er forunderlige ord. Hvordan kan Johannes si at han ikke kjente Jesus? Han var jo Jesu fetter. Ifølge tradisjonen hadde de vært lekekamerater som barn.

Jo, det er forskjell mellom å kjenne og å kjenne. Vi tror ofte at vi kjenner et menneske når vi vet noe om dets historie og hvordan det ser ut. I dag kan vi Google og få informasjon om nesten hvem som helst som vi ikke kjenner i det hele tatt. 

Johannes Døperen kjente til en hel del fakta om Jesus, allikevel kjente han ham ikke. Men plutselig i dagens evangelium får han et glimt av Jesu sanne identitet: «Den du ser Ånden stige ned over og bli hos, han er det som skal døpe med Den Hellige Ånd». Altså, det er Ånden som er kjennetegnet. Johannes Døperen oppdager Jesu sanne identitet når han ser hvordan Ånden er med og over ham.

Er det ikke det samme i relasjoner mellom oss mennesker? Så lenge jeg ikke har oppdaget at det mennesket jeg møter, har den Hellige Ånd i seg, i det minste som et frø, vet jeg ikke hvem det egentlig er. Så lenge jeg ikke har nådd frem til denne dype guddommelige virkeligheten i den andre, kjenner jeg ikke hans eller hennes egentlige navn.

I dagens evangelium kommer det et ord fra Johannes Døperen som vi er vant til å høre hver gang vi deltar i messen: «Se Guds Lam, se ham som tar bort verdens synd». Johannes sier ikke: «Se han som kommer til å befri oss fra elendighet». Han sier heller ikke engang at Jesus er uskyldig som et lam. Nei, han sier at Jesus er Guds lam – han er selv uskylden.                                        

For å kunne forstå den dype betydningen som lammet har for det jødiske folk, må vi først gå tilbake til Andre Mosebok. Blodet fra lammet reddet israelittene fra slaveriet i Egypt og gjorde det mulig for dem å gå mot friheten i Det lovede land. Under pesach, altså påske, feiret israelittene denne friheten ved å spise påskelammet.

En annen forestilling bak symbolet av lammet leser vi hos profeten Jesaja. Han omtaler Herrens lidende tjener som et lam. I kap. 53 leser vi profetien: «Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes».

En viktig forestilling bak symbolet av lammet for det jødiske folk er offerlammet som slaktes stedfortredende for menneskers synder. Det skjedde daglig i templet. Og syndebukken, som får hele folkets synder lagt på sine skuldre, og så jages bort, ut i ødemarken. Det skjedde årlig, på den store soningsdagen. Kort etter at Jesus ble døpt av Johannes, ble også han ført ut i ødemarken. Senere gikk veien mot Jerusalem, der han, lydig som et lam, bar våre synder opp på korset. Slik ble Jesus den som fjerner det gamle og fæle.

Som allerede sagt, senere i messen skal den hellige hostie løftes opp av presten mens han gjentar Johannes Døperens ord: «Se Guds Lam, se ham som tar bort verdens synder». Og så fortsetter presten «Salige er de som er kalt til Lammets bord». I messen er Jesus selv vår nye «pesach», altså påskelammet som spises av dem som er klare for reisen fra slaveriet til friheten. Ja, for et privilegium det er hver gang vi kommer frem under messen til Lammets bord og tar imot livets brød.

Jesus er lammet som led for oss, og i hans blod er vår dåpsdrakt igjen blitt vasket ren. Han er det uskyldige, milde lam som maktens Ånd og fredens due hviler over.   

Innledningsvis siterte jeg Johannes Døperens ord da han sa at han ikke hadde kjent Jesus. Kanskje jeg skal avslutte med å spørre om vi egentlig kjenner ham.