Brødre og søstre,
av oss, som ikke bare har lov til å kalle oss Guds barn, men også tror at vi er det, forventes det at vi anstrenger oss for å leve i pakt med Guds vilje. Og dette kan vi få hjelp og inspirasjon til gjennom de hellige evangeliene.
Svært mange av Jesu lignelser i evangeliefortellingene handler nettopp om hvordan Gud utøver sin pedagogikk, og gjennom tekstene oppdager vi at Gud er en svært tålmodig læremester.
Når vi i dagens første lesning hører de kloke formaningene fra Jesu Siraks sønns visdomsord:…
Tilgi din neste den urett han har gjort, så skal også dine synder bli tilgitt når du ber! For hvordan kan du vente legedom fra Herren, om du holder fast på vreden mot din neste?
…er det kjente formaninger for de fleste av oss. Men dette er en leveregel som egentlig hever seg over den opprinnelige, den som i beste fall forlangte: like for like, og urett for urett! For Gud har alltid forsøkt å mildne de forherdede hjerter, helt fra den gangen det het øye for øye og tann for tann.
Det Gud ønsker, er at vi overlater dommen til dommeren selv, for bare han kjenner dypet av menneskenes hjerter, og alt som skjuler seg der. Bær ikke nag til din neste, og bær over med andres feil, -står det videre ivisdomsboken. Men selv om dette er en Gudsinspirert menneskevisdom, er det på ingen måte Guds siste ord i denne sakens anledning. For som vi vet, er Guds siste ord hans eget Ord; det som ble menneske.
Altså kommer ikke den ene og sanne Gudsvisdommen fra Jesus Siraks sønn, men fra Jesus GUDS Sønn!
Og når vi i dag hører Jesus si; Således kan Guds rike lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine embedsmenn,– forstår vi at den guddommelige pedagogikken nå har flyttet seg til et høyere nivå! Nå er det ikke lenger snakk om: like for like, – ikke engang; gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg, – den logiske etikken som sier at vi skal elske de som elsker oss. Fra nå av er det istedet Åndens etikk som gjelder. Og Den hellige Ånd vil at vi også skal elske de som går oss imot. For Jesus vil at vi skal vende blikket bort fra oss selv og vårt eget, og heller fokusere på Gud og hans Rike.
Så ofte blir Faderens guddommelige pedagogikk åpenbart i Evangeliene at det kan virke som om de er en manual for Guds oppdragelse av menneskene. Vi ser det i lignelsen om arbeiderne på vinmarken, hvor alle får den samme lønn. Hos den fortapte sønn som får alle sine synder tilgitt når han angrer. Eller mannen som mistet én av sine 100 sauer, og lot de 99 greie seg selv helt til han fant den ene igjen!
Gud vil at vi skal forstå hva hans vilje er med oss. Så når han til slutt åpenbarer seg for menneskene gjennom Sønnen, gjør han det først for de aller minste. Han sitter til bords med synderne. Han omgås de urene. Tar de utstøtte og ekskludertes parti. Trøster de sørgende, gir håp til de håpløse, helbreder de syke, og ikke minst; så lærer han oss den bønnen han selv ber til sin Far, som alle kristne ber hver eneste dag, hvor det heter: Forlat oss vår skyld, som vi óg forlater våre skyldnere!
Det Guds Visdomsord fremfor alt lærer oss, er at det bare er ved å tilgi andre, at vi selv kan forvente å få tilgivelse hos Gud. Det er derfor Jesus sier; Vær fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen! Og dette dreier seg ikke om ytre etiske påbud, men det ansvaret vi har som Guds barn. Siden vi har fått del i Guds liv, forventes det av oss at vi lever etter Den hellige Ånds etikk.
Og Åndens etikk vil ikke bare forandre oss, den vil også forvandle oss! Jesus forventer seg faktisk noen guddommelige egenskaper av oss. Det er derfor han utfordrer oss og sier: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere! Han vil at vi i det minste forsøker, for selv om fornuften sier at det ikke er mulig å elske en fiende, vet vi samtidig at ingenting er umulig for Gud. Og er det mulig for Gud, kan det også være mulig for oss, fordi vi har Guds Ånd i våre hjerter.
Vi vet at Guds Ånd er kjærlighetens Ånd, men glemmer av og til at den også er barmhjertighetens og tilgivelsens Ånd! Det Gud fremfor alt vil lære oss gjennom sin guddommelige pedagogikk, er at tilgivelse og barmhjertighet er så uendelig mye mer, og uendelig mye større enn den juridisk utmålte rettferdighet.
Guds Ånd leder oss, og til slutt vil den føre oss helt inn i Guds mysterium. Men fordi Guds mysterium foreløpig er skjult for oss, forteller Jesus at dypt der inne i Guds mysterium, befinner saligheten seg, og sier derfor fortrøstningsfullt:
Salige er de barmhjertige, for de skal selv finne miskunn!
+ I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen