STØRST  AV  ALT  ER ……….. ?   

Ordet «kjærlighet» er et av de mest brukte, men i dag også et av de mest misbrukte. Vi gir ordet totalt ulike betydninger. Få tekster i Det nye testamentet er mer feil sitert og vrangfortolket enn dagens annen lesning, altså Paulus’ beskrivelse av kjærlighet i første brev til korinterne. Denne teksten er gjentatte ganger sitert til inntekt for meninger om kjærlighet og samliv som hverken Paulus eller Kirken står inne for. Uttrykket «størst av alt er kjærligheten» slenges ut for å rettferdiggjøre alle slags aktiviteter – det vil si at så lenge følelsene er sterke nok, er alt tillatt. Kjærlighet som følelse kan ikke få nok omtale i samfunnet vårt. Men kjærlighet som handling og forpliktelse er nær sagt blitt tabu.

Den kjærligheten Paulus snakker om i brevet til korinterne er hverken den erotiske kjærlighet eller kjærligheten venner imellom. På gresk er det fire ord for kjærlighet: eros, phileos, storge og agape. Det er eros som er den erotiske, fysiske kjærligheten. Dette ordet for kjærlighet brukes ikke i Det nye testamentet. Det andre ordet er phileos, altså vennskapskjærlighet, å være glad i en venn. Den brukes bl.a. når Jesus spør Peter rundt bålet tre ganger om han har ham kjær. Så er det et ord for familiekjærlighet, storge. Det brukes bl.a. i Rom 12,10: Elsk hverandre inderlig som søsken

Det siste ordet for kjærlighet er agape. Det er omtrent det enerådende ordet for kjærlighet i Det nye testamentet og brukes flere ganger i dagens lesning fra første brev til korinterne. I sitt encyklikabrev Deus Caritas Est skriver pave Benedikt: «Denne tilbøyeligheten til å unngå ordet eros, og det nye synet på kjærligheten som kommer til uttrykk i ordet agape, vitner utvilsomt om noe vesentlig nytt nettopp i kristendommens forståelse av kjærligheten».                                                                                                                             

Tro, håp og kjærlighet kalles av Kirken for de teologiske dyder. Av disse tre er kjærligheten den største fordi den skal forhindre at troen blir fanatisk og at håpet gjør oss egoistiske. Den type kjærlighet Paulus og Kirken snakker om, er den guddommelige kjærlighet – den som sammen med troen og håpet skjenkes oss som gave. Kjærligheten er den største av nådens gaver.

Denne lesningen fra Paulus passer veldig godt med dagens andre lesninger. I den første lesningen hørte vi følgende ord fra Herren til Jeremias: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, hellighet jeg deg». Dette er vakre ord til oss alle, ikke sant! Og så, når Jeremias møter motstand, får han trøst og oppmuntring i de følgende ord: «Se, jeg gjør deg i dag til en fast borg …. De skal stride imot deg, men ikke vinne; for jeg vil være med deg og verge deg».

Gud skal også være med oss og verge oss når vi strever. Dette oppmuntrende tema fortsetter i dagens responsoriesalme. F.eks. hørte vi nettopp:

«For du Herre er mitt håp, min støtte fra ungdommen av.  Fra mitt livs første stund har jeg satt min litt til deg. Du valgte meg før jeg så dagens lys».

I likhet med profeten i dagens første lesning, møter Jesus motstand i dagens evangelium. Han er på besøk i sin hjemby Nasaret. Når han taler i synagogen, sier folket til hverandre: men dette er jo Josefs sønn? De mente at siden han var oppvokst i deres by, så måtte de i første rekke få dra nytte av hans mirakler og helbredende evner.   Men Jesus ville ikke la seg bruke på denne måten. Han forble trofast mot Guds ord. Kanskje var han litt fristet til å la seg verve som lokal super-helt. Men han ga i alle fall ikke etter for denne fristelsen. Folket ble så rasende at de drev ham ut av byen, ut mot et stup for å styrte ham utfor.

I en verden der samfunnet i stadig større grad tar avstand fra de kristne prinsippene, vil vi som troende også måtte oppleve å stå i motsetning til det samfunnet vi lever i. For eksempel vegrer veldig mange troende seg for å dele sin religiøse tro på sosiale medier. Spesielt unge troende frykter å bli latterliggjort og miste venner.

Det er ikke alltid lett å vitne om vår religiøse overbevisning i dag. For at vi skal kunne stå støtt i tjenesten, skjenker Gud oss troen, håpet og kjærligheten. Måtte Gud gi oss del i sin kjærlighet slik at vi med tro og med håp kan bli Kristus lik – han som er Kjærlighet.