Brødre og søstre,

i dagens lange evangelietekst forteller Matteus om hvordan Jesus tar et oppgjør med jødenes forståelse av Loven. Og siden hans målgruppe stort sett besto av konverterte jøder, eller folk som ville gå over til den nye måten å tro på, brukte han ofte jødenes Torah som referanse.

Her i vårt velordnede samfunn, ser de fleste på lover og regler som en nødvendig del av hverdagen, og mener stort sett at lovverket er til vårt eget, og andres, beste. Men også hos oss har det alltid eksistert en masse uskrevede sosiale, kulturelle og religiøse lover og regler som har gitt seg forskjellige utslag, og endret seg med tiden. Det er for eksempel ikke så lenge siden det noen steder ble ansett som en synd å spille kort eller danse, – og at strikking eller klesvask på en søndag var helt uakseptabelt. 

Matteusevangeliet starter med Bergprekenen og at Jesus steg opp på Saligprisningenes Berg, slik Moses steg opp på Sinai berg. Moses mottok steintavlene med Guds Lov, eller de 10 bud, Jesus presenterte Den nye Lov for Israel. En lov som besto av ett eneste bud; nemlig budet om kjærlighet. Bare ett bud, men til gjengjeld et bud som tok alle de andre budene opp i seg. Så for at ingen skulle misforstå, og tro at han kom med et nytt bud for å fjerne Loven, sier Jesus som vi nettopp hørte: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve Loven og profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle!

Han ville rette oppmerksomheten mot den intensjonen som ligger bak våre gode gjerninger. Forstå, at hvis vi bare er opptatt av at de gode gjerninger vi gjør blir lagt merke til, så vi kan ta oss godt ut i andres øyne, da handler vi ikke ut fra et godt hjerte.

Nei, det er intensjonen, eller det ønsket som ligger bak gjerningen, som er det viktigste. For eksempel: om vi vasker oss på hendene, så skal vi gjøre det av respekt for Gud og god håndhygiene, – ikke bare for å vise all verden hvor renslige vi er.

Men selv om fariseerne og de lovkyndige ofte presenteres som fordømmende paragrafryttere i Evangeliefortellingene, var nok mange av dem gode folk, som bare forsøkte å oppdra Israel til lovlydighet. Men det Jesus gjennomskuet, var at lovlydigheten deres bare ble utført av frykt for andres kritikk og fordømmelse. Selv mente de at de drev med folkeopplysning, og dannet til og med klubber og foreninger til fromhetens fremme.

Derfor ble naturligvis folket forferdet da Jesus sa; Dersom dere ikke overholder Loven bedre enn fariseerne og de lovkyndige, kommer dere ikke inn i himlenes rike. For hvordan i alle dager skulle vanlige folk greie, -ikke bare å være på høyde med, men passere den religiøse eliten i streben etter en korrekt fromhet?

Fariseerne brukte de underligste metoder for å fremstå perfekt. For eksempel festet de bånd med de ti bud til turbanen, slik at når de beveget på hodet oppfylte de det budet som sa at man alltid skal ha de ti bud for øyet!  

Men først og fremst var det deres gudsbilde Jesus ville advare imot. For de hadde ikke forstått at Gud er kjærlighetens og gledens Gud, og at et ekte gudsforhold derfor bare kan springe ut nettopp av kjærlighet og glede, og ikke av trusler og tvang.

Derfor ligger ikke vår kristne identitet i selve den gjerningen som utføres, men i motivasjonen til beslutningen som fører oss frem til en god gjerning. Derfor er vårt kristne kall å orientere seg frem til hva som er Guds intensjon med Loven. For det er først når vi har funnet frem til den, at de gode gjerninger vi gjør kan bli et resultat av vårt inderlige ønske om å gjøre det gode.

En domstol i sivil rettspraksis kan naturligvis ikke straffe noen som ikke bryter de synlige normene i samfunnsloven. Men går noen rundt med onde hensikter i tankene, forbryter han seg mot Guds Lov. Og Guds lov forlanger at vi alltid handler ut fra et oppriktig hjerte, og ikke driver slalom-kjøring mellom de ulike forskriftene for å sanke heder og unngå kritikk og fordømmelse.

Det er derfor Jesus til stadighet sier at hele loven og profetene hviler på kjærlighetsbudet alene, og at det er barmhjertighet Gud vil ha, ikke offer!  

Det er kanskje ikke noe lettere å oppfylle Guds lov for oss i dag enn det var for jødene fra Den Gamle Pakt. Vårt kristne liv forlanger en god del av oss. Men greier vi bare å være oppriktige, både i vårt forhold til Gud, óg til våre medmennesker, og ikke minst i vårt forhold til oss selv, så vil vi fort passere de stakkars fariseerne med sine pedanterier, og litt etter litt, komme stadig nærmere Gud, uansett om vi spiller kort og danser, eller vasker klær på en søndag. 

Guds vilje er først og fremst at vi finner frem til hans Sannhet, gjennom en oppriktig kjærlighet, og i glede. For det er bare gjennom kjærligheten til Jesus Kristus, og til våre medmennesker, at Gud kan gi oss en liten forsmak av sin herlighet allerede her på jorden.

+ I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen