I dagens Evangelium taler Jesus innledningsvis til disiplene sine om kjærlighet, og sier: ”Den som elsker meg, han akter på mitt ord; så vil min far elske ham, og vi vil komme og ta bolig i ham”
Den kjærligheten Jesus snakker om er ikke en sentimental eller romantisk kjærlighet som bare har med følelser å gjøre. Men i likhet med det han fremhevet som viktigst i avskjedstalen til disiplene skjærtorsdag, fortsetter Jesus også etter sin oppstandelse å holde kjærligheten opp som alle kristnes fremste kjennetegn, og Lovens aller viktigste bud!
I brevet til Korinterne sier Paulus at Kjærligheten springer ut av troen, fordi kjærligheten er troens virksomhet! En virksomhet som alltid er til beste for den som blir elsket! Og han gir også konkrete eksempler på den kristne kjærlighet, og sier: ”Kjærligheten er langmodig og velvillig, den kjenner ikke misunnelse. Den skryter eller brauter ikke, er ikke heftig og bitter, søker aldri å fremme sitt eget, gjemmer ikke på andres ondskap, gleder seg ikke over urett, men gleder seg alltid ved sannheten!”
I og med Jesus Kristus kunne selve Guds vesen bli åpenbart i kjærligheten, noe som gjør den kristne kjærlighet til en teofani, eller en synlig manifestering av Gud. Derfor er det kjærligheten som er den største blandt alle Guds nådegaver!
Gjennom hele påsketiden har evangelie-lesningene fortalt om den oppstandne Kristus i møte med disiplene, og at han underviser dem for å forberede dem på det som skal komme. Men tiden var knapp, og utfordringene store, så i dag hører vi ham forsikre dem om at de skal få ny hjelp og støtte når den tid kommer at de selv må handle i hans sted, og ta beslutninger ut fra egen dømmekraft. ”Talsmannen, Den hellige Ånd,” sier han, ”som Faderen sender i mitt navn, han skal undervise dere om alt, og la dere minnes hva jeg har sagt!”
Det er tross alt den mest uforklarlige av alle avskjeder Jesus er i ferd med å planlegge. For det er en avskjed som egentlig ikke er noen avskjed, men en forandring, eller metamorfose. Jesus må først gjennomgå en forvandling eller omdanning, før han igjen kan innta sin plass ved Faderens høyre hånd.
Til tross for at Guds hellige Trefoldighet hadde vist seg i hele sin fylde ved to anledninger; første ved Jesu dåp i Jordan, og senere under forklarelsen på Berget, forsto ikke disiplene ennå fullt ut hvordan det forholdt seg med det treenige i gudsmysteriet. Det gjorde de ikke fordi de ennå ikke hadde mottatt Ånden. Men det skulle ikke drøye lenge før Den hellige Ånd lot seg utøse over deres hoder pinsedag, noe som kanskje skjedde slik vi ser på fresken vår på veggen her. Og i samme stund som disiplene mottok Ånden, ble de et tempel for Gud; det tempel vi befinner oss i nå, som er Kirken!
Og her i Jesu Kristi Kirke levendegjøres Evangeliets budskap hver eneste dag, fordi Ånden, Talsmannen, levendegjør det samme Ordet som den selv har inspirert og pustet liv i. Kristus har forblitt værende i Ordet, – noe som mer enn alt annet kan gjøre oss kjent med Guds mysterium takket være Ånden. Ordet er levende i de fire ulike evangeliene! De er nedtegnet av fire ulike evangelister, men de forklarer oss akkurat det samme, bare på litt forskjellige måter. Og slik er det for at alle vi som er litt ulike skal kunne motta det samme budskapet, og motta det sammen, men likevel på den mest forståelige måten for hver enkelt av oss. Fire Evangelier, det er et til hver himmelretning, for at Guds Ord til slutt skal kunne rekke ut til absolutt alle jordens utallige mennesker!
Og i Kirken bare fortsetter Ånden å undervise, ved å inspirere! Derfor må vi, for å kunne forstå de ordene vi leser fullt og helt, lese og forstå dem i den samme Ånd som i sin tid inspirerte og nedtegnet dem. Et Ord uten Ånd er ikke annet enn en tørr bokstav! Med Åndens inspirasjon, forvandles bokstavene til levende tekst. Og ikke nok med det! Skal Ordet kunne føre oss stadig nærmere Kristus, må ikke kunnskapen om ham bare leses og lyttes til på en abstrakt måte! Nei brødre og søstre, kunnskapen om Jesus Kristus må også leves! Derfor er dét å være en praktiserende katolikk så mye, mye mer enn å gå til messen på søndagene. Det innebærer å leve Evangeliets Ord i praksis, i våre hverdagsliv, hver eneste dag!
Fordi mennesket ikke bare består av Ånd og sjel, men av legeme og sjel, måtte Sønnen bli et menneskelig legeme, for å kunne gi oss del i hele fylden av sin kjærlighet. Og det er på grunn av kjødet, vår menneskelige legemlighet, at han innsatte tolv apostler, fordi Evangeliet ikke kan formidles ved det skrevede ord alene. Evangeliet må nemlig forkynnes av levende mennesker, som har både legeme og sjel. Derfor forberedte Jesus disiplene til å bli sendt ut i verden for å forkynne det glade budskap om liv og frelse til menneskene. Men fordi den apostoliske sendelse, den som stadig lever i Kirken, ikke kunne holdes levende av menneskene alene, måtte Gud sende sin hellige Ånd for å holde Tradisjonen levende.
Og Tradisjonen, den er liksom Kirkens hukommelse. Den både underviser oss, og minner oss på en underfull og mystisk måte, om hva Mesteren selv sa en gang. Den hellige og livgivende Tradisjon holder Frelserens eget ord levende og virksomt til evig tid, akkurat slik som Kristus selv forsikret om når han sa:
” Himmel og jord skal forgå! Men mine ord, skal aldri forgå!”
