Fastetiden har røtter tilbake til den tidlige kirke. Forbildet er Jesu førti dagers kamp i ørkenen som vi leste om i dagens evangelium. Den kampen kjempet han uten mat, men med Guds hjelp. De tre fristelsene Jesus blir stilt overfor i evangeliet, virker ikke egentlig så farlige. Hvorfor hadde det vært så galt, for eksempel, om Jesus hadde forvandlet stener til brød? Han tok jo ved en senere anledning noen få brød og mettet fem tusen tilhørere med dem. Det som var det essensielle i ødemarken var at Jesus ble fristet til å glemme sitt kall. Han ble fristet til å utøve makt, i stedet for å vise trofasthet mot Faderens vilje.
Fastens ånd er å sette sine egne behov til side for å rette oppmerksomheten mot Gud og hans vilje. Det er å gå på tvers av tidens ånd. Tidens ånd sier at vi har rett til å få våre behov oppfylt. Det er helt grunnleggende for forbrukersamfunnet at våre behov skal stå i sentrum. Men faste er bevisstgjøring om at det finnes en Gud som er større enn oss og som kaller oss til sitt rike.
Tradisjonelt har fasten vært knyttet til mat og drikke, og mange unngår kjøtt, alkohol eller søtsaker. Det er selvsagt nyttig og viktig. I mitt tilfelle avstår jeg fra noe av det jeg liker aller best: sjokolade. Forresten, på askeonsdag, la jeg merke til denne reklamen utenfor en kafé: bedre med litt mat i magen enn å bli sur resten av dagen!
I vår tid kan det være viktig å gi avkall på andre ting enn mat. Hva da? I fastetiden kan den enkelte benytte anledningen til å øve seg i å avstå fra det som i utgangspunktet er godt, men som har fått for stor plass i livet. Flere benytter muligheten til å spørre seg selv: Hva er det som trenger å vike plass i mitt liv slik at noe annet og viktigere får mer rom?
Ut fra en tanke om at våre valg former oss, kan faste handle om bevisst å velge bort noe, for eksempel for mye TV-titting. Eller droppe overflødig shopping og gi pengene til Caritas. Flere bruker også tiden til å kjempe imot vår hang til å omtale andre mennesker på en lite flatterende måte. Eller hva med å besøke noen i fastetiden som du helst vil slippe å snakke med, men som trenger deg. Eller skvære opp med noen som du har noe uoppgjort med.
I dag velger flere en digital faste. Altså at de tar en førti dagers pause fra Facebook eller Snapchat fordi de rett og slett lever livet sitt gjennom sosiale medier. Altfor mange er dessverre blitt mobilslaver. For eksempel på T-banen legger jeg merke til at mange automatisk tar frem og har nesen i skjermen med en gang de setter seg. Det er blitt en refleks å ta opp mobilen i enhver situasjon. Denne fastetiden kan være anledningen for oss til å ta et oppgjør med all støyen, forstyrrelsene og alle tingene som hele tiden vil ha vår oppmerksomhet.
I det store og det hele handler fastetiden om å rydde plass til det viktigste, til Gud og til mennesker. Det handler om å sette grenser for seg selv slik at vi skaper et rom i vårt indre der Guds Hellige Ånd kan virke i oss.
Og så til slutt vil jeg anbefale at du begynner i det små. Velg heller en enkel faste enn den som er omfattende og hard. Noen starter fastetiden for hardt, og dermed klarer de ikke å fullføre perioden. Et lite fastemål som holder helt frem til påskenatt, er mye mer verdifullt enn et stort og ambisiøst mål som ikke lar seg gjennomføre. Lykke til. God faste.