(Se fransk versjon av denne prekenen lenger ned.)
Augustin ble født i Nord-Afrika på 300-tallet. Da han var 32 år gammel, omvendte han seg til kristendommen, og hans liv og tenkning fikk en helt ny retning. Som biskop av Hippo viet han sitt liv til undervisning og skriving, og etterlot seg ruvende verker som Bekjennelser og Guds stat.
I Bekjennelser utforsker han sitt eget liv som en pilegrimsreise mot Gud. Her berører han universelle temaer som synd, nåde og forløsning.
Verket Guds stat ble skrevet som et svar på romernes kritikk mot kristendommen, i en tid da Roma ble herjet av barbarene. Gjennom dette verket utvikler Augustin sin visjon om de to statene — den jordiske og den himmelske.
Hans budskap er dette: Menneskeheten er delt mellom to ulike virkeligheter. Den jordiske stat representerer de menneskelige og forbigående verdier, mens den himmelske stat legemliggjør de guddommelige og evige idealer. Den jordiske stat knyttes til å elske seg selv og søken etter makt, mens den himmelske stat bygger på kjærlighet til Gud og søken etter sannheten. Augustin skriver at disse to statene lever side om side i denne verden, men at de står i en uopphørlig spenning. Det er nettopp denne spenningen mellom det timelige og det åndelige som utgjør kjernen i hans tenkning om menneskets kår.
Ved å stille de jordiske verdier opp mot de himmelske idealer, inviterer Augustin oss til å reflektere kritisk over våre egne prioriteringer, både som enkeltmennesker og som samfunn. Dette doble tilhørighetsforholdet reiser avgjørende spørsmål om statens rolle, den politiske makts mening og borgerrenes moralske ansvar.
Ved å minne oss om at vi tilhører en høyere, åndelig virkelighet — selv om vi lever i en ufullkommen verden — gir han oss et perspektiv som oppmuntrer til å handle med integritet, mens vi strekker oss mot et høyere ideal. Slik forblir Augustins verk aktuelt for alle som søker å forene sin tro med sitt engasjement for en bedre verden.
I dag ærer vi minnet om en konge som ga alt for sitt land, og særlig for sitt folk. Han var nær sitt folk da det ble rammet og traumatisert av terrorhandlingene i 2011. Han engasjerte seg på mangfoldig vis for å skape endringer i vårt forhold til naturen og verden omkring oss. Den posisjonen han arvet fra sin far, utøvet han ved å velge å leve etter verdiene fra det himmelske samfunn, slik den hellige Augustin fremstiller det. Det er nettopp derfor jeg ønsket å trekke denne linjen mellom disse to mennene.
Augustin er ofte blitt kritisert for at hans syn på de to samfunnene kunne føre til at kristne trakk seg unna arbeidet med å bygge opp det jordiske samfunnet. Men når vi ser på gjerningen til kong Harald, som var en sann kristen, ser vi at han handlet i pakt med Augustins tenkning. Begge samfunn har sin blivende plass, fordi de begge vitner om Guds engasjement for menneskeheten.
********
Augustin est né en 354 à Thagaste, en Afrique du Nord.
Il s’est converti au christianisme à l’âge de 32 ans. Sa vie et sa pensée ont pris une nouvelle orientation. Devenu évêque d’Hippone, il a consacré sa vie à l’enseignement et à l’écriture, produisant des œuvres majeures telles que « Les Confessions » et « La Cité de Dieu ».
Dans « Les Confessions », il explore sa propre vie comme un cheminement vers Dieu. Il aborde les thèmes universels du péché, de la grâce et de la rédemption.
« La Cité de Dieu » est une réponse aux critiques que les romains ont fait au christianisme alors que leur ville est dévastée par les barbares. À travers cette œuvre, Augustin développe sa vision des deux cités.
Le sujet est celui-ci : l’humanité est divisée entre deux réalités distinctes : la cité terrestre, qui représente les valeurs humaines et éphémères, et la cité céleste, qui incarne les idéaux divins et éternels.
La cité terrestre est associée à l’amour de soi et à la recherche du pouvoir, tandis que la cité céleste est fondée sur l’amour de Dieu et la quête de la vérité. ¨Augustin écrit que ces deux cités coexistent dans le monde présent, mais qu’elles sont en opposition constante. Cette tension entre le temporel et le spirituel fait le cœur de sa réflexion sur la condition humaine.
En reconnaissant cette dualité, Augustin invite ses lecteurs à réfléchir sur leurs propres choix et sur la manière dont ils peuvent orienter leur vie vers la cité céleste.En opposant les valeurs terrestres aux idéaux célestes, Augustin invite à une réflexion critique sur les priorités de l’individu et de la société. Cette double appartenance soulève des questions essentielles sur le sens du pouvoir politique, le rôle de l’État et les responsabilités morales des citoyens.
En rappelant aux individus leur appartenance à une réalité spirituelle supérieure tout en vivant dans un monde imparfait, il offre une perspective qui encourage à agir avec intégrité tout en aspirant à un idéal plus élevé. Ainsi, l’œuvre d’Augustin reste pertinente pour ceux qui cherchent à concilier leur foi avec leur engagement envers un monde meilleur.
Aujourd’hui nous honorons la mémoire d’un roi qui a tout donné pour son pays, surtout pour son peuple. Il a été auprès de ce peuple qui a été traumatisé par les attentats en 2011. Il s’est engagé de multiples manières pour qu’adviennent des changements dans notre rapport à la nature et au monde. Il a exercé ce pouvoir qui lui a été transmis par son père en choisissant de vivre selon les valeurs de la cité céleste, comme le présente saint Augustin. C’est pourquoi j’ai souhaité faire ce rapprochement entre ces deux hommes.
On a beaucoup reproché à Augustin qu’avec cette conception des deux cités, il favorisait le désengagement des chrétiens à la construction de la cité terrestre. À considérer le travail du roi Harald, très chrétien, on peut dire qu’il a agit exactement selon la pensée d’Augustin. Les deux cités sont permanentes car l’une et l’autre témoignent de l’engagement de Dieu pour l’humanité.