Har du noen gang lagt merke til ordene som står skrevet under fresken i våpenhuset her i St. Dominikus, på veggen til venstre når du kommer inn? Der står de Jesu ord som ble lest i dagens evangelium: «Kom til meg, alle dere som strever og har det tungt». Deretter sier Jesus: «Ta mitt åk på dere … for mitt åk er godt å bære, og min byrde tynger ikke.»
Disse ordene høres trøstefulle ut. Men hva betyr de egentlig? Lover Jesus å ta bort våre vanskeligheter og løse alle våre problemer? Nei, det lover han ikke. Å ta et åk på sine skuldre som et lastedyr lyder ikke attraktivt eller frigjørende. Likevel er Jesu ord klare. Han kom for å lære oss om forholdet til Faderen. Han ønsker særlig å lære oss hvor viktig vårt forhold til Gud er når livet oppleves som en byrde. Jesu ord i våpenhuset,‘Kom til meg, alle dere som strever og har det tungt’, disse ordene stårunder en freske av Jesus hengende på korset. Dette er ingen tilfeldighet. Jesu budskap til oss er altså: kom til meg på korset, jeg er veien; foren dine lidelser med min lidelse. Kjære brødre og søstre, dette er også veien for oss til oppstandelsen. Vi vil så gjerne slippe unna lidelsen, motgangenog prøvelsene i vårt daglige liv, men det er ikke mulig. Likevel, sett i lysav Jesu budskap, får lidelsen en helt ny betydning.
Hvis jeg ble spurt om å oppsummere det kristne liv med ett ord, ville jeg velge ordet tillit. Å ha tillit til Gud er kjernen i Jesu lære. Kan man elske uten å overgi seg i tillit? Nei! Sann kjærlighet leder ufravikelig til total overgivelse. I vårt forhold til Gud, som i de fleste andrekjærlighetsforhold, oppnås tilliten bare litt etter litt. Tilliten vokser langsomt, og når den vokser, vokser også forholdet.
Nylig leste jeg om en mann som søkte et klart svar på hvordan han skulle bruke resten av sitt liv. Han møtte Moder Theresa, og spurte om hun ville be om at han kunne finne klarhet. Men hun svarte «Nei, jeg vil ikke be om at du skal finne klarhet. Gi slipp på din søken etter klarhet.» Skuffet sa han «Men det virker som du alltid har hatt den klarheten jeglengter etter.» Hun lo. «Nei», sa hun, «jeg har aldri klarhet. Det jeg alltid har, er tillit. Så jeg vil be om at du må få tillit til Gud.»
Når alt er mørkt og uklart, som det var for Jesus på korset, roper han med urokkelig tillit «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Urokkelig tillit er ikke falsk optimisme eller ønsketenkning. Den er laget av et mye hardere stoff. Urokkelig tillit nekter å overgi seg til mismot. Den tror på langfredag, men er samtidig trygg på at påsken kommer. Denne tilliten når vi frem til gradvis, som regel gjennom livets prøvelser og påkjenninger.
Det sentrale i Jesu forhold til Faderen var tillit. Han lærer oss å sette hele vår lit til vår Himmelske Far. Vår Far i himmelen kjenner våre behov og har lovet å oppfylle til fulle de dypeste lengsler i våre hjerter. Det kan være verdt å huske hver gang vi kommer forbi fresken i våpenhuset her i St. Dominikus.