Brødre og søstre,

forrige søndag hørte vi i Evangeliet: Dere kan ikke tjene både Gud og mammon, med en overraskende forklaring på hvordan vi skal omgås våre penger: Bruk det bedragerske gods til å skaffe dere venner, så de kan ta dere imot i de evige boliger den dag det tar slutt.

Ikke overraskende utfordrer derfor Kirken oss i dag til å utdype dette temaet, med lignelsen om den rike mannen og Lasarus. Også dette er en fortelling med underlige sider ved seg, ikke minst med den guddommelige justis vi får innsyn i. Hvorfor kom Lasarus til Abrahams fang fordi han var fattig mens han levde, mens den rike mannen kom til et sted med pinsler og plager bare fordi han hadde vært rik?

Når Abraham sier: Min sønn, husk at du hadde det godt mens du levde, og Lasarus led ondt; så nå blir han trøstet her, mens du lider, er det en litt foruroligende logikk. Men tenker vi oss om, så er det det samme som Jesus sier i saligprisningene: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres. Ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst.

I dagens første lesning, som ble skrevet mange århundrer før Kristi fødsel, forkynner profeten Amos en miserabel slutt for den rike eliten i folket. Litt merkelig kanskje, siden rikdom, gode avlinger, seier i krig og mange barn ble tolket som en Guds velsignelse, i motsetning til fattigdom, som ble tolket som straff for ikke å ha overholdt Guds bud.

Men Moseloven, som Abraham også nevner for den rike mannen i Evangeliet, var svært avansert når det gjaldt sosial rettferdighet. Den slo utvetydig fast at Gud har omsorg for de fattige. At han ikke finner seg i at de blir dårlig behandlet, eller at noen øker sin rikdom på deres bekostning. Det skulle herske solidaritet i Guds folk! For eksempel sa loven: Du skal ikke beholde den fattiges pantsatte kappe over natten, hvis den er det eneste han har å varme seg med.

Jesus vil med dagens lignelse lære oss at det som avgjør hvorvidt man havner i himmelen eller et annet sted, avhenger av vår evne til å se med vårt hjertes øyne mens vi levde. Fordi likegyldighet, selvgodhet og egoisme hindrer oss i å benytte kjærlighet som kommunikasjon.

Vi husker vel alle hva som står i Matteusevangeliet: Herre når har vi sett deg sulten, ellet tørst, eller hjemløs, eller naken, eller syk, eller i fengsel, og latt være å komme deg til hjelp? Og Jesus selv svarer; Jo, det skal dere vite; at alt dere har forsømt å gjøre selv for den aller ringeste av disse, det har dere forsømt å gjøre for meg. Før han konkluderer og sier; Så skal de siste gå bort til en evig straff, mens de rettferdige går til evig liv.

Dette utdyper Jesu ord: Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. For hvorfor kan vi ikke det? Nei, hvis man er i pengenes tjeneste, og føler seg trygg i seg selv og med sitt eget, har man ikke øye for alle dem som lever utenfor, i en helt annen virkelighet. Mens tro på Guds rettferdighet kan føre til tro på de dødes oppstandelse. Og sammen med troen på oppstandelsen, kommer også tro på at den rettferdighet som ikke ble oss til del her i livet, vil bli gjenopprettet i det hinsidige.

Derfor utfordrer og oppfordrer Jesus oss til å åpne vårt hjertes øyne, og med dem ta oss tid til å se ut over vår egen virkelighet, og inn i medmenneskenes. Og så gjøre vårt ytterste for å opprette rettferdighet der urettferdighet råder. Ikke nødvendigvis med store materielle gaver, men heller ved å trigge vår egen evne til å være rause og gavmilde, ved å gi aksept og anerkjennelse, og vise omtanke og solidaritet. Kanskje er et lite smil eller en hyggelig kommentar den aller beste gaven et av våre lidende medmennesker kan få, for å bygge en bedre tilværelse.

Altså hadde ikke nødvendigvis den rike mannen gjort noe galt. Nei, men hans likegyldighet hadde hindret ham i å se Lasarus mens han levde. Fordi han betraktet verden uten å ha kjærlighet, hadde han ikke engang lagt merke til den lidende fattige mannen.

Vi som har mottatt troen, håpet og kjærligheten som en gave fra Gud, – nåde over nåde! – som Johannes kaller det, – vi er Guds utsendinger og apostler. Så la oss derfor bidra med det Herren forventer av oss, slik at vi sammen med både Lasarus og den rike mannen, kan hvile i Guds gledes herlighet til evig tid.                                                             

+ I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen