11. september, 24. søndag, år C, Luk 15,1 -32

 

Hvis en arbeider i dagens samfunn hadde gjort det som hyrden gjorde i dagens evangelium, hadde han blitt kalt inn på teppet. Det var det første jeg tenkte på etter å ha reflektert over evangeliet. «Hva i all verden har du gjort!» kunne sjefen ha sagt. «Du er ansvarsløs. Du forlot alle de ni og nitti på grunn av at en ble borte! Å miste bare en, det er ikke så verst! Men du kunne ha mistet alle de andre ni og nitti». Det var i hvertfall det jeg forestilte meg sjefen kunne finne på å si i dagens pragmatiske samfunn med dets fokus på produktivitet.

Men i Guds rike er det helt annerledes. Hver eneste én av oss er dyrebar i Guds rike. Dette kommer tydelig frem i de to lignelsene vi nettopp hørt. Mannen som hadde 100 sauer, var så bekymret over denne ene som kommet bort, at han stod i fare for å miste alle de andre 99 da han lette etter den bortkomne. Kvinnen som hadde 10 sølvmynt, ser etter overalt til hun finner den ene hun har mistet.

Vi er alle like betydningsfulle for Gud. Dette er noe vi lett kan glemme i vårt konkurransesamfunn. Vi kan fristes til å betrakte oss selv og andre som viktigere på grunn av for eksempel stilling, utdannelse eller etnisitet.

Ofte betraktes medlidenhet som en svakhet. Jesus sier det motsatte. Han trekker oppmerksomheten mot den ene, og spesielt den aller minste, den svake, den bortkomne. Dette er også noe som pave Frans understreker igjen og igjen nå i barmhjertighetens år. Den første slutning vi kan trekke av dagens evangelium er hvor viktig hver og en av oss er i Guds øyne.

Fordi Gud viser så stor kjærlighet for hver og en av oss, da bør vi behandle dem omkring oss på samme måten. Hva med ham eller henne som vi har oversett – også den personen er viktig i Guds øyne. Hvis vi har tenkt å ta Gud alvorlig, da
må vi streve etter å omfavne alle mennesker med den samme kjærligheten som Gud viser til hver og en av oss.

Stopp opp et øyeblikk og still deg selv spørsmålet: «Hvis du hadde vært den eneste synderen i hele verden, ville Jesus da ha gjort alt det han gjorde, bare for din skyld?» Svaret er Ja. Ja, det ville han. Så betydningsfull er hver og enkelt av oss i Guds øyne.
Det Gudsriket som Jesus vant for oss på langfredagen, det lovet han bort samme dag til en tyv. Under dialogen mellom de to på korset, er det den angrende tyven som er den aller første i evangeliet som kaller Herren ved navnet Jesus.

Et annet poeng, et nøkkelord i dagens evangelium er glede. La du merke til at de to lignelsene avsluttes med en fest for naboer og venner? Hver av historiene understreker finnerens glede. Når hyrden endelig finner sauen blir han glad og bærer den hjem på skuldrene sine og deler gleden med venner og naboer. Kvinnen feirer sammen med venninner og nabokoner at hun har funnet igjen den ene sølvmynten. Det samme gjelder i lignelsen om Den bortkomne sønnen. Når han kommer hjem, sier faren: «Hent gjøkalven og slakt den så vil vi spise og glede oss… så begynte festen og gleden».

Jesus taler om gleden i himmelen. Det blir en stor lykke når vi en gang får se hvordan alt har fått sin rette plass. Vi kan bli med på festen.

Jesus har sagt at det er stor glede blant englene når en synder omvender seg, og vi kan glede oss sammen med englene; feire sammen med Jesus; ta del i den guddommelige gleden for all evighet. Festen kan begynne her og nå, i messen som vi feirer sammen.

Amen.

p. Joseph Mulvin, St. Dominikus kirke