Brødre og søstre, i dag bringer Evangeliet oss Johannes døperens rop
fra Judeas ødemark: Vend om, – for himlenes rike er nær! Men skal vi
forstå hva han ønsker å si oss med sin forkynnelse, må vi ta en pause
fra kjøpestress og forventningspress, for å trekke oss inn i stillheten i
oss selv. Der inne finner vi kanskje den samme stillhet som omsluttet
Johannes i ørkenen da han tok til med sin forkynnelse. For bare der
inne har vi sjansen til å finne en stillhet som er så stor og så tom at det
eneste vi hører, er vår egen tanke!
Jesaia forkynte at profeten Elias skulle komme tilbake for å ta Guds
Messias verdig imot. Derfor gir Evangeliet oss i dag en beskrivelse av
hva Johannes hadde på seg. Og fordi han bar det samme antrekk som
Elias, bekrefter dét at Johannes døperen er profeten Elias kommet
tilbake, for å rydde vei for Messias, Herren. Akkurat som det står
skrevet i annen Kongebok: Se, jeg sender dere profeten Elias før
Herrens dag kommer, den store og skremmende.
Da Gud sendte sin Sønn til jorden og tok bolig blant menneskene, var
det for å få menneskene til å leve mer trofast etter hans lov; fredens og
rettferdighetens lov. For bare da kunne tingenes orden gjenopprettes
slik det en gang hadde vært i Paradiset. Da gjenopprettes de tilstander
som rådet i Edens have. Ulven skal bo sammen med lammet,
leoparden legge seg hos kjeet. Og ku og bjørn skal gå på beite.
Disse profetiske løftene gikk jødefolket og klamret seg til da Jesus
dukket opp, og Johannes forkynte at himlenes rike er nær. Alle gikk
og ventet på at en Messias skulle komme med velde, for å fri dem fra
undertrykkelsen. Men for at dette skulle kunne skje, måtte Israel først
bekjenne sine synder, og angre sin ulydighet mot Gud. Da ville de selv
bidra til å foregripe Gudsrikets gjenopprettelse, så det onde kunne
vendes til det gode, urett til rettferdighet, og hat bli forvandlet til
kjærlighet. Derfor strømmet nå folk i store skarer ut til Johannes i
ødemarken, der han sto ved Jordans bredd og døpte, og ropte;
Vend om, for himlenes rike er nær!
Selv Fariseerne og Saddukeerne dukket opp hos Johannes, til tross for
at de selv mente at de var uten synd, fordi de hadde overholdt loven.
Men de kom altså likevel for å motta dåpen, som for å helgardere seg
før Guds dom falt på den ytterste dag. Men, da de ville ta dåpen imot
uten anger eller omvendelse, – de mente jo at de ikke hadde noe å
angre på, ble Johannes så rasende at han ropte: Ormeyngel! Hvem har
varslet dere om å flykte fra den kommende straff?
Og da Jesus dukket opp, sa også han at det ikke var tilstrekkelig bare å
tilhøre det gamle Gudsfolket for å bli frelst. Noe evangelisten Matteus
slår fast i sitt Evangelium, og derfor blir regnet som hedningenes
apostel. Hedningene tok Messias verdig imot da han kom, mens jødene
ikke ville ikke vite noe av ham. – Helt forståelig selvsagt, fordi de
trodde at de ventet på en mektig kriger, konge og hærfører. Men i
stedet kom altså Jesus, som ba dem elske sine fiender, og vende det
andre kinnet til. Derfor hadde hedenske konvertitter sin opplagte plass
i Gudsfolket, sier Matteus, mens de som ikke vedkjente seg Jesus som
Messias, ikke kunne forvente noen automatisk arverett til riket. En
omvendelse måtte til, også for dem.
Og en omvendelse må til også for oss, brødre og søstre! Det er derfor
Kirken hvert eneste år feirer adventstiden i fiolett farge, som er botens
farge. Den skal minne oss om at vi, i likhet med alle dem Johannes
døpte i Jordan, må vende om, og ta en ny retning. Og på en underlig
subtil måte, greier Kirken hvert eneste år, å flette sammen to temaer i
sin liturgiske syklus; Kristi første komme som menneske, og Kristi
tilbakekomst i herlighet, ved tidenes ende….
Ja, for Kirken har forstått, i løpet av den tiden som har gått siden
Johannes oppfordret til omvendelse ved Jordans bredd, at Herrens dag
har kommet, at den er her og nå! Kirken har forstått at hver eneste
gang vi feirer eukaristien sammen i messen, så kommer han, – både til
hver og en av oss personlig, og samtidig som hele universets livgiver.
Og når vår Gud kommer med nyskapelse, da fylles både fortid, nåtid
og fremtid av hans nærvær. For da er han ikke bare nær oss, men han
er også i oss, og med oss. Og det var akkurat det Johannes mente, der
han sto i ødemarken og ropte; Vend om, for Himlenes rike er nær!
I Faderen og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen