Brødre og søstre,
fire søndager har Jesus nå talt til oss om himlenes rike i lignelser.
Først hørte vi om vingårdsmannen som leide arbeidere på torget, og ga alle den samme lønn uansett hvor lenge de hadde arbeidet. Deretter var det de to sønnene; hvor en sa nei, men likevel gjorde farens vilje,- mens den andre sa Ja, og ikke holdt det han lovet. Og forrige søndag var vi tilbake i vingården igjen, med fortellingen om Herren som hadde så onde forpaktere at de slo både tjenerne og sønnen hans ihjel, og tok hele fortjenesten selv.
Jesus forkynte nesten alltid budskapet gjennom lignelser, men forklarte senere lignelsenes dypeste mening for disiplene, og sa: Dere er det gitt å kjenne himmerikets hemmeligheter.
Denne søndagens evangelium tar på en måte de foregående tre lignelsene opp i seg. Og siden fortellingen begynner med ordene: Himlenes rike kan lignes med en konge som holdt bryllup for sin sønn, behøver ikke Jesus å gi den noen tilleggs-forklaring, fordi budskapet er lett å forstå for disiplene. Kongen som inviterte til bryllup er Gud Fader, og hans sønn er naturligvis Jesus, Messias. Jødene, våre forfedre i troen, så nemlig det Messianske riket for seg nettopp som en bryllupsfest! Noe profeten Jesaias’ ord sikter til i dagens første lesning; Herren hærskarenes Gud skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med gammel vin og fete retter. Og vi hører at gjestebudet ikke er forbeholdt Israel, men gjelder alle folk.
Om vi velger å tolke dagens lignelse i lyset av frelseshistorien, der Guds frelsesråd går som en rød tråd gjennom alle historiene i Det gamle Testamentet, blir det en frelseshistorisk tolkning som Paulus ville kalt oikonomia. En slik tolkning viser til tilbudet Gud kom med om frelse ved Jesus Kristus, som jødene forkastet, mens hedningene tok tilbudet imot.
Dette tema, som nå er belyst i de siste fire søndagstekstene, minner oss om den bitterhet Kirken satt med i sine første generasjoner, over at jødene ikke tok Kristus imot som Israels Messias. Og fordi dette mer eller mindre gjennomsyrer Det nye Testamentet, har det opp gjennom historien gitt maktsyke kristne en mulighet til å drive en misforstått form for antisemittisme. Men faktum er, at jødenes forkastelse av Jesus som Messias, var en del av Guds frelsesplan. En plan som naturligvis ingen kunne forstå fullt ut, og derfor heller ikke kunne gripe inn i for å endre. Derfor kom også Det Annet Vatikankonsil med en betimelig unnskyldning overfor jødene, hvor Kirken uttrykker beklagelse og sorg over hat og forfølgelser som har blitt begått av såkalte evangeliske årsaker. Men i dag forteller altså Evangeliet svart på hvitt, at Gud forsoner jøder og alle nasjoner. Og ikke nok med det; for i Kristus oppheves, og utslettes, alt som skiller menneskene fra hverandre. Og i dag er selvsagt Kirkens holdning på dette punkt krystallklar og enstemmig. Videre sa Konsilet at ingen kristen kan, uansett konfesjon, og hverken i tale eller handling, opptre rasistisk uten å handle i strid med Jesu Kristi Evangelium, og dermed begå en alvorlig synd.
Skulle vi driste oss til å tolke dagens lignelse på en mystagogisk måte, blir det litt mer komplisert enn på den økonomiske måten til Paulus. For da må vi merke oss hva profeten Jesaia sier videre; På dette fjell skal han fjerne sløret som innhyller alle folk, det dekket som er lagt over alle folkeslag. Og sløret profeten her taler om, er det uvitenhetens mørke som hviler over alle som ennå ikke kjenner Kristus. Det var nemlig dette mørke som skjulte hedninge-folkenes rolle i Guds frelsesplan. Men Jesaia konkluderer med å si; På dette fjell skal dekket fjernes! For i Messias’ bryllupsfest skal alle folk samles, både jøder og hedninger, og Gud skal oppsluke døden for evig!
Så det disse profetiske ordene forteller oss, er altså at vi allerede her på jorden skal få del i den Messianske bryllupsfeiring vi hører om i dag! Hver eneste gang vi kommer sammen for å feire den hellige eukaristi, da er det nemlig det Messianske bryllupsmåltidet vi feirer! Da befinner vi oss på Sions hellige fjell sammen med alle folkeslag, – drikker gammel vin, som er Frelserens blod, og spiser fete retter, som er Jesu Kristi legeme.
Og skulle vi være usikre på om vi er verdige til å ta del i denne feiringen, må vi huske på hva Evangeliet sier til oss i dag, at: Tjenerne gikk ut langs veiene og samlet sammen alle de fant, både onde og gode, slik at bryllupssalen fyltes med gjester! Med andre ord er altså absolutt alle innbudt til denne bryllupsfesten. Men, brødre og søstre, for å komme inn, må vi først iføre oss bryllupsdrakten! Og det er den vi ifører oss når vi utveksler fredshilsenen! Derfor har fredshilsenen en helt spesiell og viktig plass i messens liturgi, og må alltid utveksles før vi stiger frem for Herrens alter. Vår Far i himmelen tilgir oss alle våre feil og synder når vi ber om hans tilgivelse. Derfor ønsker han at vi også skal tilgi hverandre! For først da kan profetens ord fullt og helt gå i oppfyllelse, det ordet som sier; Se, dette er vår Gud som vi gikk og ventet på. Han kom, og frelste oss! Så la oss nå glede oss og juble over hans frelse!
I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen